En vandrer på livets vei – Levi Henriksen

Levi Henriksen blir aldri noen stor sanger, men han er god til å lage hverdags-blues i Kåre Virud-gata.


Under ledelse av låtskriver Levi Henriksen gir de ut et album sånn omtrent hvert annet år – Finn Lilleseth (trommer), Morten Andreassen (bass) og Anders Bøhnsdalen (gitar), the famous Babylon Badlands.

Springsteen-tradisjon, kanskje? Mest Johnny Cash, ikke minst tekstmessig. Kristen-rockeren Henriksen veit hvor han befinner seg i det musikalske og poetiske landskapet når han forfatter linjer som Tenkt å skyte en mann på Rena/Bare for å se han dø («Blues for Johnny Cash»).

Den låta fins på et tidligere album («Det er her vi kommer fra», 2010), fra tida før Babylon Badlands så dagens lys. Men den som leiter etter store forandringer i Levi Henriksens musikalske og poetiske univers leiter forgjeves. Her er det fortsatt sånn at både Glomma og Akerselva kan tjene som vår manns Mississippi.

Så lenge sola står opp over festningen
Og Glomma er full av vann
Skal jeg alltid komme hjem
Så lenge kvinne trenger mann

Enkelt? Ja, men det funker.

Henrik Maarud har produsert, og du møter ringrever i bransjen som Lasse Hafreager, Freddy Holm, Henning Kvitnes og Amund Maarud. Alt det håndverksmessige er mer enn godt ivaretatt, men for mye låter litt slapt.

Jeg kunne ønske meg mer trøkk! Slik jeg ser det, fins det ingen grunn til ikke å la for eksempel «Haleluja og amen» blinke full redlight på miksepulten! Det nærmer seg noe sånt i «Elisabeth ved vinduet». Mer av det!

Da blir det enda mer virkningsfullt å ta det hele ned med banjo og et mini-trommesett i leirbålsangen «Evangeline» (som ikke skal forveksles med Ulf Lundells låt med samme tittel).

Den uten sammenligning fineste låta heter «Bli en stund om du kan», en sang som befinner seg langt nord i livet. Det er helt greit å ikke eie mye jordisk gods, så lenge man er to.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.