Stjerne i "Stranger Things" - og i Djo
Du kjenner ham som Steve Harrington i "Stranger Things". Joe Keery er også en habil musiker.
Der finnes mange likheter mellom Spike («Buffy the Vampire Slayer», 1997-2003) og Steve Harrington («Stranger Things», 2016-2025), men jeg håper ikke Steve ofrer seg for å redde Hawkins og verden. Begge er relativt kjipe når de først kommer inn i serien og figurene var mest ment som mindre roller. I stedet ble de blant de viktigste personene, var ulykkelig forelsket i hovedkvinnen, hadde en bratt «redemption arc» og spilles av unge menn som faktisk kan synge.
James Marsters har vært vokalist og hovedfigur i Ghost of the Robot siden 2002 og Joe Keery har vært innom flere band, men med Djo har han gitt ut tre skiver siden 2018. Første gang jeg hørte «The Crux» ble jeg ikke direkte overveldet, men med tolv nye låter tenkte jeg gi den en ny sjanse.
Ved første gjennomlytting er den fortsatt litt overalt. The Beatles, Led Zeppelin, Bob Dylan, autotunen til Cher på «Believe», en solid dose Bowie og Marc Bolan og kanskje enda mer Lou Reed (og da kanskje helst «Berlin», 1973 som er en av mine favorittReedskiver).
«Grime of the World» har mye fuzz og gammeldags synth. «Try Me» er seig boogie, så går det rett over i pianorock med «They Don't Know What's Right» som er gammeldags Elton John. Keery trakterer omtrent alt av instrumenter på skiva, litt hjulpet av Adam Thein.
Likevel er det noe ved skiva – og etter å ha tilbragt sju timer i bilen i dag må jeg bare innrømme at den har gått på repeat hele dagen. Den er fortsatt litt utflytende, men det er likevel en rød tråd av noe slag. Gode melodilinjer, interessante tekster, og Keery kan både synge og spille instrumenter.
«Charlie's Garden» er morsom Bowie anno 1967. «Carry the Name» er en veldig søt, interessant omskrivning av «All the young dudes», skrevet av Bowie og popularisert av Mott the Hoople.
Første del av skiva er låter som ikke fikk være med på førsteutgivelsen. Hvorfor er litt uklart for meg, for jeg synes de er mer interessant og bedre, og samlet gir de et helt annet inntrykk. Deluxe-versjonen har faktisk blitt en liten juvel. Særlig for meg som har vært Bowie/Reed-fan siden søttitallet.
Låtliste: T. Rex Is Loud // Love Can't Break the Spell // Mr. Mountebank // Carry the Name // It's Over // Purgatory Silverstar // Who You Are // Grime of the World // Try Me // They Don't Know What's Right // Thich Nhat Hanh // Awake // Lonesome Is a State of Mind // Basic Being Basic // Link // Potion // Delete Ya // Egg // Fly // Charlie's Garden // Gap Tooth Smile // Golden Line // Back on You // Crux
Del på Facebook | Del på Bluesky