Stilig feiring av Prøysenprisen

‘n Alf døde i 1970. 55 år seinere står visekunstnere i kø for å holde arven hans i hevd.

---

Prøysen tel by'n / Kulturkirken Jakob / 22.11.25

Av Arild Rønsen // 24.11.25

---

«Prøysen tel by’n» er faktisk en forening. Siden starten i 2013 har den vært styrt av Håkon Paulsberg (73), Lars Martin Myhre (1956-2024) og Jørn Simen Øverli (75). Etter Myhres alt for tidlige bortgang, er Frida Ånnevik (41) valgt inn i styret. Når hun seint på kvelden blir bedt om å delta i en samtale med Prøysen, lurer hun fælt på om hun er valgt inn i styret i en sekt …

Det meste tyder heldigvis på at Ånnevik er dame for å holde Prøysen trygt der han hører hjemme – på et folkelig bakkenivå.

Hun takker for tilliten som styremedlem med tre låter. Først den triste «Ungkarssong»; om han som aldri fikk jenta han drømte om, nyinnkjøpt sykkel til tross. «Kjæm du i kveld» er full av udefinert kjønnsidentitet, mens «Svermeri» er en liten stubb Frida Ånnevik har gravd fram fra det skjulte og satt melodi til. To enkle vers, i «Wildenvey»-stil. Prøysen skreiv den midt på 30-tallet; en ung mann på vandring i sitt følelsesliv – som lite ante hva han hadde i vente her i livet.

Konserten tok av med at kveldens konferansier Kari Svendsen sang «Hu Martina Mo», til akkompagnement av trekkspiller par excellence Stian Carstensen. Han fungerte så å si som kveldens enmanns husband; alt den mannen tar i blir til stort musikanteri.

Vinneren av årets Prøysenpris benytter også trekkspill, fornemt traktert av Dagny Braanen Lindgren. Sammen med Une Lorentze Onarheim (vokal) og Lucia Andreadatter Utnem (piano) – trippelnavngenerasjonen? - utgjør hun den helakustiske trioen ULD. De platedebuterte i fjor med det fine mini-albumet «Fra en annen virkelighet», der de blant andre tonsetter Gunvor Hofmo. De takka for prisen med en strålende versjon av tittelkuttet.

Solveig Slettahjell lånte også Stian Carstensen, og ga til beste «Trassvisa hennes Tora» og «Fløttardag» før hun takka for seg ved pianoet med en stillegående utgave av «Et lite kjærtegn». En låt som fikk konferansier Svendsen til å sukke – «sånn har vi det, vi enslige – men så slipper vi alt det andre, da!»

Og vinneren av årets Ærespris? Åse Kleveland holdt en lett forglemmelig tale, men da hun kom til sin egen komposisjon «Skaff meg en synder» - da sa det pang! Hun har gjort den med stort orkester i Sigurd Jansens arrangement og i mindre format med The Salmon Smokers. Men det spørs om hun ikke burde gå i studio en gang til – sammen med Stian Carstensen og Knut Reiersrud. For dette var saker!

Dermed er Knut Reiersrud introdusert – mannen med landets tetteste konsertkalender? I forkant av stortingsvalget gjorde han om teksten til «Å, du gode sparegrisen min», og tilegna MDG den nye versjonen: «Å du gode sperregrensen min // Nå skal du få stemmeseddelen min». I kveld framførte han «Lille Måltrost» til barokklignende gitarspill, og fikk jammen fletta inn en bekymring for at publikum ikke skulle rekke «Maskorama» … Ikke helt innafor sånn reint taktmessig – men kanskje eksempel på at det er lov å gjøre det meste med Prøysens viser?

Derom hersker det tvil. Elin Prøysen forvalter sin fars arv etter stramme retningslinjer. Litt for strikte, etter manges mening. For det skal ikke vris og vrenges mye på dialekta før hun sier nei – så nei, datteren er antageligvis ikke den største supporteren av «Prøysen tel by’n».

Andre vil spørre hvor fornuftig det er å sette alt for vanskelig musikk til Prøysens viseskatt. Er noen av de nyskrevne melodiene i overkant «kunstneriske»?

Dette tenkte jeg på, da vi vandra ut i allsang til de enkle og kjære tonene i «Tordivelen og flua»:
Piri mitt mitt parian
Dan diri ditt ditt darian dan pirion

Enkelt og greit - Alf Prøysen.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky