Buddy Guy (89) – still on the top

Det begynner å bli mange av de gamle som er «still on the top», artister som er levende bevis på at de gamle ofte er eldst. Altså best.


Her kommer George «Buddy» Guy med splitter nytt album, i en alder av 89. Det hersker litt tvil om hans fødselsdag, opplysningene varierer mellom 30. og 31. juli og 1. august. Det ser ut til å herske enighet om at han ble født i månedsskiftet juli/august 1936.

Som bluesmusiker har han opplevd det meste. Mange mener han grunnla Chicago blues, ofte i tett samarbeid med munnspill-virtuosen Junior Wells (1934-98). Da han i 2012 var på visitt hos det daværende presidentparet, fikk han sågar Barack Obama med seg som vokalist i «Sweet Home Chicago».

Hvem holdt velkomsttalene da han i 2005 ble innvotert i The Rock And Roll Hall Of Fame? B.B. King og Eric Clapton. På gjestelista denne gang står blant andre Joe Walsh, Joe Bonamassa, The Blind Boys Of Alabama og Peter Frampton.

Buddy Guy ville nok sett rart på deg om du spurte om han i det herrens år 2025 hadde funnet på noe nytt. Poenget er at det stadig låter like friskt – «makes me feel like I’m 21 …. I’ve got a whole lot of tricks». I tekstene er han like langt nede som noen gang, og like høyt oppe.

«Blues Chases the Blues Away», «Blues on the Top». Buddy Guy er mannen som veit hvor han står: «Been there, done that – still alive and well.»

“Ain’t Done With the Blues” er bunnsolid fra første til siste rille. Mesteparten av låtmaterialet befinner seg godt innafor den tradisjonelle 12-takter formelen. Når det utføres på dette viset, er det klin umulig å gå lei av tradisjonen.

Blues on the top.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.