Foto: Obelix Barbala Foto: Obelix Barbala Foto: Obelix Barbala Foto: Obelix Barbala Foto: Obelix Barbala

Tre Små Kinesere: For en fest!

Skuret var stappa til randen, og det med god grunn: Tre Små Kinesere leverte en konsert som var like varm som været ute var kaldt. Og la oss være ærlige – det regnet sidelengs. Men inne på Skuret var det tørr humor, lun allsang og stemning like tettpakka som lokalet.


Tre Små Kinesere / Skuret, Trondheim / 23.05.25


Allerede fra første låt var det klart at dette kom til å bli en kveld for minneboka. Publikum sang med som om det sto om liv – ikke bare på de gamle klassikerne, men jaggu også på de nye låtene. Når du får folk til å synge med på "Kyss i mørket" og "Klokka tikke", da har du gjort noe riktig.

Bandets kjerne – den alltid sindige Ulf Risnes, den unge Kristian Landrø Raanes med glimt i tangentene, og den evig stødig groovende Kjetil Sandnes – var i storform. Risnes spøkte, lo og rotet til tider bittelitt med tekstene på de ferske låtene. Men det gjorde ingenting – det var rett og slett bare sjarmerende. Som å være på fest med en venn som har med seg gitar og plutselig husker at han har skrevet noen nye låter.

Høydepunktene stod i kø: "Ikke vær dum", "Det ligg en jævel på lur", "Hei verden", "Hjertemedisin", "Klassebildet", og ikke minst det evige lyspunktet "Soleplassland". Det var gåsehud, latter og ren glede.

Men vi må ta en liten fotnote til Skuret her: Litt synd at det ikke var et eneste bord eller stol bakerst. Når man går på en konsert uten trommeslager, forventer man nesten et lite kafé-preg. Og ærlig talt – vi savnet en merch-stand! Hvis Ulf hadde hatt t-skjorter med bandlogoen på, så hadde det gått unna som varme vafler på 17. mai. Jeg hadde i hvert fall kjøpt én. Kanskje to.

Men alt i alt: En suveren kveld med Trondheims mest sjarmerende popviseband. Tre Små Kinesere beviser at de fortsatt kan skape magi – og at man ikke trenger stort mer enn tre stemmer, en gitar og noen melodier med mening for å få et fullt hus til å synge som om det var nasjonaldag.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tre Små Kinesere: I Live

(12.11.11) Pop/visebandet Tre Små Kinesere har for lengst spilt seg inn i våre hjerter over to tiår. I denne perioden har de gitt ut 9 studioalbum, ett samlealbum og nå altså et konsertalbum, tatt opp fra Byscenen i Trondheim.


Tre Små Kinesere: Kjærlighet På Tunga

(01.07.10) Tre Små Kinesere er tilbake etter en 5 års pause, men pausen har ikke forandret noe på deres lydbilde. Her får vi nemlig et gledelig gjenhør med de søte og snille melodiene vi koste oss med på 90-tallet.


Tre Små Kinesere: Gammel Sykkel

(06.06.03) Den aller største perla denne gang heter "Lindøya". Tro det eller ei, men den er helt i klasse med "Faren Min" og "Dørstokkmila". En seier for kollektivet Tre Små Kinesere; dette er nemlig den eneste sangen herrene Risnes, Slagsvold og Hegge har signert i fellesskap - og det er Bård Slagsvold som har fått æren av å synge den.


En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!