Tre Små Kinesere: For en fest!
Skuret var stappa til randen, og det med god grunn: Tre Små Kinesere leverte en konsert som var like varm som været ute var kaldt. Og la oss være ærlige – det regnet sidelengs. Men inne på Skuret var det tørr humor, lun allsang og stemning like tettpakka som lokalet.
Tre Små Kinesere / Skuret, Trondheim / 23.05.25
Allerede fra første låt var det klart at dette kom til å bli en kveld for minneboka. Publikum sang med som om det sto om liv – ikke bare på de gamle klassikerne, men jaggu også på de nye låtene. Når du får folk til å synge med på "Kyss i mørket" og "Klokka tikke", da har du gjort noe riktig.
Bandets kjerne – den alltid sindige Ulf Risnes, den unge Kristian Landrø Raanes med glimt i tangentene, og den evig stødig groovende Kjetil Sandnes – var i storform. Risnes spøkte, lo og rotet til tider bittelitt med tekstene på de ferske låtene. Men det gjorde ingenting – det var rett og slett bare sjarmerende. Som å være på fest med en venn som har med seg gitar og plutselig husker at han har skrevet noen nye låter.
Høydepunktene stod i kø: "Ikke vær dum", "Det ligg en jævel på lur", "Hei verden", "Hjertemedisin", "Klassebildet", og ikke minst det evige lyspunktet "Soleplassland". Det var gåsehud, latter og ren glede.
Men vi må ta en liten fotnote til Skuret her: Litt synd at det ikke var et eneste bord eller stol bakerst. Når man går på en konsert uten trommeslager, forventer man nesten et lite kafé-preg. Og ærlig talt – vi savnet en merch-stand! Hvis Ulf hadde hatt t-skjorter med bandlogoen på, så hadde det gått unna som varme vafler på 17. mai. Jeg hadde i hvert fall kjøpt én. Kanskje to.
Men alt i alt: En suveren kveld med Trondheims mest sjarmerende popviseband. Tre Små Kinesere beviser at de fortsatt kan skape magi – og at man ikke trenger stort mer enn tre stemmer, en gitar og noen melodier med mening for å få et fullt hus til å synge som om det var nasjonaldag.
Del på Facebook | Del på Bluesky