Rimelig sjitkul, vrien og spennende

Plutselig en dag dukket «Pirouette» opp på strømminga. Ferdig nedlasta og greier, plug and play, og dermed bar det over mose og fjellknauser som jeg hadde fanden i hæla. Hvor den dukket opp fra, aner jeg ikke. Muligens hørte jeg en singel i våres.


Kort summert: Lettbeint pop med beinharde rytmer, minimalistisk instrumentering, råe og sjuke breaks, fantastiske tekster. Etter første gjennomlytting var jeg ikke helt overbevist om jeg egentlig likte det. Likevel var det noe ved rytmene, tekstene, stemmen til vokalist Cole Haden. Dermed måtte jeg høre på den bare én gang til. Og én gang til. Og igjen.

Siden det nærmer seg Pride-måneden med stormskritt, passer det bra med «coming out»-skiva til Model/Actriz. Janet Jackson, Kylie Minogue og Miley Cyrus er visstnok inspirasjonskilder for skivas lyriske toner og bilder, men jeg tror kanskje andre skal få bedømme akkurat det.

De øvrige i det Brooklyn-baserte bandet er Jack Wetmore (gitar), Aaron Shapiro (bass) og Ruben Radlauer (trommer). Opprinnelig fra Boston, Massachusetts, var Radlauer og Wetmore barndomskompisene som ville starte band. Første gang de så Haden «vred han seg på gulvet kledt i et korsett, med blod rennende ned ansiktet». Han på sin side takket ja fordi han var ensom. En interessant start på et band som lager passende voldsomt interessant musikk.

Litt visesang. Mye pop. En solid dose beinharde technorytmer. Masse dissonans, atonalitet og støy. Rått så det holder. «Acid Rain» er en vakker liten ballade. «Audience» er stikk motsatt, med vriene og sære breaks. «Ring Road» er enda verre. Eller bedre. Hele skiva er hypnotiserende, suggererende, fengende og underlig.

Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg synes om den. Samtidig greier jeg ikke å slutte å spille den, for den er rimelig sjitkul. Anbefales for dem som synes provoserende og vrien musikk er spennende. Eller som bare liker å danse.

Låtliste: Vespers // Cinderella // Poppy // Diva // Headlights // Acid Rain // Departures // Audience // Ring Road // Doves // Baton


Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!