MILES DAVIS. Molde, 1985. Foto: Vidar Ruud
MILES DAVIS. Molde, 1985. Foto: Vidar Ruud

Nyttårstale v/Christen Hvam

Gode folk, ønsker dere alle et godt nytt år. Her er min trosbekjennelse.


Jeg tror
på julekrybber med vise menn og stjernenes mylder over blåsvart himmel

Jeg tror på dem som bader i den dypeste delen av bassenget
på utradisjonelle tradisjoner
på rockemusikk og jazz og kronglete kontemporære toner
på stemmen til Joni M og munnspillet til Dylan og pianoet til Waits og Zappas noteark
på Max Ernsts tegneserieaktige penselstrøk
på lyset i van Goghs lerreter
på rommet mellom ørene til Magnus Carlsen
på sær lyrikk og folkeviser og protestsanger

Jeg tror på alle verdens trompeter og klimpring på stålstrenger
på fraseringen til Coltrane og solbrillene til Miles Davis
på dikt med ord på avveie og romaner med tung syntaks
på språklig rikdom og snodige adjektiver
på ventepølser og fortellinger rund leirbålet
på planlagte tilfeldigheter og det organiserte kaos

Jeg tror på pønkerne og rebellene og soldatene i de ukrainske skyttergravene og barna i Gazas ruiner

Jeg tror på den urene musikken
på ufornuften og uoppredde senger
på overskridelser i de fleste former
på postkasser og papiraviser
på silkeføre og skøytetak
på musikkfestivaler uten kjøtt
på Willie N og de andre indianerne
og alle jordens bundne treller
på fiskevak i grålysningen
på folk som bryr seg mer om stearinprisen enn strømprisen
på kelnere med fagstolthet som serverer på hvite duker
på fiskebeinsmønstrede skyer
på holmer som deler havet i biter

Jeg tror på julens sanger
på julekort fra en prostituert i Minneapolis
på den notoriske fylliken Shane MacGowan
på dem som alltid går sist hjem
og på dem som holder fast i tilværelsens stadig mer tynnslitte fortøyninger

Jeg tror på dem som tror og på dem som ikke tror
Men mest av alt tror jeg på kyssing i blekt skumringslys
og varmen i din munn


Del på Facebook | Del på Bluesky

N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.