Delikat kunstpop fra Cassandra Jenkins
Hun kommer fra folk-miljøet i og rundt New York. Men dette er ikke folk, ikke en gang americana. Nå om dagen leverer hun utstudert lekker popmusikk.
Det ser ut som tida er inne for å take it slow. Og de som får det til, får det virkelig til.
Cassandra Jenkins bytter gjerne ut musikere fra låt til låt. Dette er således et utprega studioprodukt; alt annet enn live i studio. Nøye gjennomtenkte arrangement – kassegitar og et streit popband i skjønn forening med store, men likevel diskret plasserte strykere, og ikke minst blåsere.
Hun benytter seg av trompet/flügelhorn og saksofon, i akkurat passe doser. Pop og jazz? Nja … Men musikken ligner ganske mye på samarbeidet mellom Charles Lloyd og Lucinda Williams.
Alt er særdeles delikat anretta. Rein nytelse – så lenge du ikke er på jakt etter rock’n’roll. Og hun er interessert i Norge:
Her har du henne hjemme i stua, i trioformat:
Del på Facebook | Del på Bluesky