Det eventyrlige norske jazzeventyret
NRK publiserer «Jazzeventyret». Arild Andersen er gjennomgangsfigur, og serverer en alternativ og minst like dekkende tittel: I dare you – Jeg utfordrer deg. Sitat Wayne Shorter.
Jazzeventyret, NRK. Regi: Håvard Bråthen
«Jazzeventyret» er et storverk om norsk jazz, og det synes helt riktig å ta av med Karin Krogs «Break of Day in Molde». Hvordan i all verden kom noen fantaster på ideen om å lage internasjonal jazzfestival i Molde, en by som verken hadde jernbanestasjon eller flyplass?
Han hadde neppe Molde i tankene, men spiren ble faktisk sådd av Rolv Wesenlund – den gang jazz-skribent og aktiv klarinettist. «Hvem lager Norges Newport?» spurte han, og fikk svar i 1961: Molde.
Det var slutten av 50-tallet, og den unge vokalisten Karin Krog var blitt forelska i Billy Holiday. Louis Armstrong hadde skapt «opptøyer» i gatene da han holdt fire konserter i Colosseum kino – fire år før «rockeopptøyene» i forbindelse med premieren på «Rock Around the Clock» på Sentrum kino i 1956.
Jan Erik Vold jobba som oppvasker på Bergensfjord, og hørte «drømmesekstetten» til Miles Davis i New York i 1958. I Gartnerveien 6 på Høyenhall i Oslo holdt jazz-skribenten Randi Hultin (hun var «embedded») åpent «jam session»-hus for alle amerikanske musikere som gjesta hovedstaden. Og i 1964 satte Charlie Mingus det meste på hodet gjennom en konsert i Universitetets aula.
Saksofonisten Charles Lloyd var for lengst «on a mission to change the world». Men det var vanskelige tider for jazz i hovedstaden, og The Beatles og Rolling Stones fikk skylda.
Det åpna seg imidlertid en ny verden for jazzmusikken da den tok skrittet ut av danselokalene, inn på konsertscenen. Munchmuseet ble senter for ny, eksperimentell musikk – samtidsmusikk, psykedelia og jazz. Karin Krog ga ut «Joy». Hun hadde fått et visst fotfeste i stallen til Arne Bendiksen, men dette var såpass «far out» at hun ikke turte å spørre om lov til å gi ut albumet der hun eksperimenterte med ringmodulatorer og andre effektmaskiner. Men da hadde vi kommet helt til 1968.
Mye skulle endre seg da Terje Rypdal ble med i Jan Garbareks kvartett. «De fire store» var i gang – Jan Garbarek (saksofon), Arild Andersen (bass), Jon Christensen (trommer) og Terje Rypdal (gitar). Gjennombruddet kom da den tyske plateprodusenten Manfred Eicher fant studioteknikeren Jan Erik Kongshaug. I en gammel industrigård på Vålerenga skrudde de i 1970 lyden av «Afric Pepperbird» - og norsk jazz ble aldri den samme igjen. I drøyt 50 år har jazzen fra det kalde nord faktisk vært et musikalsk sentrum for den internasjonale jazzmusikken.
Vi får intervju med Arild Andersen, som ønska seg hoppski til jul, men som i stedet fikk en gitar. Hedvig Mollestad beskriver lyden av Terje Rypdal – if mountains could sing.
Det klassiske «vidunderbarnet» Ketil Bjørnstad ønska å utfordre helt nye landskap - «friheten i jazzen, ikke tvangen i klassisk». Svein Finnerud trio kom på scenen med gressklipper og en blikkplate som skar seg inn i beina på pianisten. Det fantes ingen utdanning for jazzmusikere, så Club 7 ble skolegangen for pianisten Jon Balke.
Inn med Radka Toneff, vokalisten som valgte å gå ut av tida så alt for tidlig. Ketil Bjørnstad: «Når Radka var i rommet, rettet vi oss opp i ryggen.» Sammen med Sidsel Endresen, opptrådte hun i Melodi Grand Prix under navnet Darlings! De hadde neppe passa inn i dagens Eurovision …
Jon Eberson lagde jazzrockbandet Moose Loose, men ville på et tidspunkt noe «litt strammere, nærmere Steely Dan». De fikk en megahit med «Jive Talking» i 1981, før Sidsel Endresen gikk lei av «å være populær; been there, done that».
I 1981 åpna jazzlinja i Trondheim, ikke uten motstand. En av initiativtakerne, saksofonisten John Pål Inderberg, forteller at «jazzmusikerne var redd for at det spontane skulle forsvinne i en skolesituasjon».
Så skjedde ikke, og i 2000 spilte «studentbandet» - seinere Trondheim Jazzorkester – med selveste Chick Corea. Da hadde Nils Petter Molvær blitt artist på verdensscenen med «Khmer», inspirert av «techno, Massive Attack og triphop». Dette ble den største suksessen i norsk jazz siden Jan Garbareks kvartett og samarbeidet med Keith Jarrett på legendariske «Belonging» (1974). Nils Petter Molvær ble faktisk invitert til store rockefestivaler som Roskilde og Glastonbury.
Nå var det slutt på at pønkerne gikk rundt med buttons der det sto at «Jazz er feigt», noe vi her i PULS hadde oppdaga for lengst. I 1986 fylte Miles Davis 60 år, og fikk feire jubileet på forsida vår.
Alt dette, og mye mer, får du innsikt i om du klikker deg inn på NRK TV fra og med klokka 6 i morgen (12. mars) tidlig.
Alt er ikke med her; mange vil for eksempel savne Ståle Storløkken og Elephant9. Men serieskaperne har nødvendigvis måttet velge, en øvelse som ikke kan ha vært enkel. Vi snakker tross alt om musikken som skapes i et av verdens jazz-sentra – landet mellom knatter og knøs, langt der oppe mot nord.
Regissøren bak serien, Håvard Bråthen, har tidligere stått bak dokumentarserien «Helvete – historien om norsk Black Metal» på NRK.
Del på Facebook | Del på Bluesky