Ingvild Hammer tåler en tur
I dag har jeg hatt Ingvild Hammer på øret i 183 minutter og 27 sekunder, kan mobilen fortelle meg. Ikke fordi jeg har prøvd å gå løs på diskografien hennes (som er lang, altså laaaang og lengre enn lang, og jeg hadde nok ikke kommet i nærheten av halvveis på disse drøye tre timene) men fordi «Kan se stjerner» er en kul skauturskive.
Ingvild har jeg vært fæn av siden tiårsjubileet til Blitz – Ti år på pur faen (1991) – som nok var første gangen jeg hørte Behind Bars. Selv om jeg stinka vafler herfra til evigheten (jeg tror jeg stekte opp ca. 200 liter vaffelrøre under feiringen) så ble spiren til Siri Rekkårdz sådd der og da, men det er en helt annen historie.
Ingvild Hammer, altså. Jeg synes hun har en av landets mest interessante og kuleste stemmer og det har jeg syntes i over tretti år. Jeg vet ikke hvor mange band og prosjekter hun har bidratt på, det er garantert minst et dusin, og da har jeg nok glemt noen også. Fellesnevneren på samtlige er at det låter sjitbra, og en skikkelig energipille å oppleve live.
Det er et legendarisk bilde av Marilyn Monroe i en potetsekk, uten at jeg helt husker forhistorien – noe med at hun så bra ut uansett hva hun hadde på seg – og det samme gjelder Ingvild. Alle bandprosjekt hun har bidratt på eller vært del av, låter automatisk bra.
«Kan se stjerner», altså. Rocka pop. Stemmen til Ingvild og knallbra tekster først og fremst, men med perfekt instrumentering i bakgrunnen. Dette er helproft – skulle bare mangle, noen skrev at hun har over 70 utgivelser bak seg, og det tviler jeg ikke på.
EP'en er 25 minutter kort, så kan du selv regne ut hvor mange ganger jeg greide høre den mens jeg tryna i råtten snø og danset meg over grønne, bare flekker i skauen. «1000 mil» setter standarden og er nok den mest rocka låta på skiva. Road trip låt, helt klart!
«Kom igjen» roer ned tempo marginalt. Tamburinen kommer frem, og det blir rom for teksten å synke inn, og i «Lover deg» blir det enda naknere og seigere. «Ingen lys som blinker» er rå danselåt over blaut mose og over superglatte stokker og steiner.
Personlig synes jeg at terningkast er døllt, kanskje jeg skulle begynne med skaudansbarhet? Fra «Traust tråkking gjennom tette granaskauen» til «Danse over måsaglatte steiner og tryne fordi det var litt for mye energi på ei litt for glatt stamme».
«Det blir som det blir // yeah yeah // det blir som det blir // yeah yeah»
Nå skal det sies at jeg tryna bare tre ganger i dag, på seks km i varierende føre, men jeg tror kanskje jeg burde fulgt litt mer med på snøen på stien og litt mindre på skiva.
«Hvis jeg kunne forsvinne // var helt umulig å finne // det var for mye jeg tenkte på // ikke så lett å forandre nå // men hvis du bare kunne finne meg
For når mørket kommer inn // stjeler alle farger og gjør meg blind // hvis du bare kunne finne meg»
«Tomme hus» handler ikke om bolig, og er den perfekte avslutningen på skiva. Hvis man ser bort fra at det gjerne kunne vært flere låter, altså. Teksten er fantastisk. Hører den igjen og igjen!
Jeg vil anbefale deg å komme tidlig til sleppefesten på Kafé Hærverk i mai, for dette kommer til å bli stappfullt, garantert!
Låtliste: 1000 mil // Kom igjen // Lover deg // Ingen lys som blinker // Blyant og papir // Tomme hus
Del på Facebook | Del på Bluesky