Spellemannprisen på strømme-TV?

Spellemannprisen er solgt til Amedia/Nettavisen og Pepsi. «Det fins en tid for alt», sier NRKs underholdningssjef Charlo Halvorsen. Det har han evig rett i. Men innebærer salget bedre tider for Musikk-Norge?

Av Arild Rønsen, Redaktør // 27.02.24

---

Spellemannprisen har de siste to-tre tiåra levd en flyktig tilværelse. TV 2 sendte showet i perioden 2002-2010, men siden oppstarten i 1973 har Spellemann på sett og vis vært ensbetydende med NRK. Med mulig unntak for oppstartsperioden, har det alltid vært uro rundt utdelinga – de siste åra ikke minst fordi «smale» kategorier har blitt utdelt før live TV-sending.

Hovedinntrykket er at showet har blitt mer og mer pop-orientert. Kritikken har noen ganger vært dårlig begrunna, for TV-seerne har vitterlig fått presentert jazz i prime time.

Salget til Amedia og Nettavisen er noe ganske annet enn overgangen tur-retur mellom NRK og TV 2. Nå har Spellemannprisen blitt en vare som legges ut på anbud. Hvis Amedia/Nettavisen ikke får ønskede inntekter, vil de når som helst kunne selge prisen for eksempel til VG.

Dette vil utelukkende være et prisspørsmål, akkurat som rettighetene til sportsbegivenhetene. Om Spellemannprisen neste år sendes på VG-TV og altså ikke strømmes via Nettavisen, vil Charlo Halvorsen helt sikkert si at «alt har sin tid». Holde seg for nesa, og være fornøyd med tingenes tilstand. Han har jo ikke noe valg.

Amedia/Nettavisen/Pepsi lokker med mer vekt på lokale artister. Jeg klipper fra Spellemannkomiteens ledelse: «Spellemann søker med dette å løfte fokuset enda mer på alle Spellemannominerte fra alle deler av Norge, gjennom å synliggjøre hele bredden av norsk musikk.»

Dette er nytale på norsk det er vanskelig å ta alvorlig. Har ikke det «å synliggjøre hele bredden av norsk musikk» alltid vært Spellemannprisens credo?

For å nå ungdommen, har Amedia/Nettavisen & Pepsi innleda et samarbeid med TikTok. Det er vanskelig å se for seg at noen sekunders video på internett skal kunne «synliggjøre hele bredden av norsk musikk». Men – la oss se før vi feller dommen. Kanskje har arrangørene et ess i ermet.

Spellemannprisen er en seig institusjon. Tidlig på 2000-tallet ble Spellemann utfordra av den alternative Alarmprisen – en rein pop/rock-begivenhet. Etter utdelinga i 2007 endte det forsøket i totalt havari, som det heter i ei gammel revyvise.

Ideen om å utfordre Spellemannprisen viste seg enkelt og greit å ikke være bærekraftig. Spellemannprisen er et alt for sterkt merkenavn til å «klusses med» av andre aktører i Musikk-Norge.

Men nå, 50 år etter tilblivelsen, vakler Spellemann på slak line. Uavhengig av arrangørenes tro på «lokal forankring», er det vanskelig å feste lit til festtalene: «I tillegg vet vi at seerne er på en rekke flater, gjerne parallelt, og gjennom vårt samarbeid med TikTok, hvor den yngre og musikkinteressert målgruppen i stor grad befinner seg, vil vi i år nå ut til et enda større og bredere publikum enn tidligere.»

Time will show - og det er all grunn til å gi Amedia & Nettavisen en sjanse. Uavhengig av hvem som sender showet, og like uavhengig av plattform, har Spellemannprisen imidlertid ett stort problem: Tidspunktet for utdelinga.

I år skal prisene deles ut 4. april – tre dager etter andre påskedag! Da er jo musikk-året 2024 for lengst i gang!

Men skal ikke juryene få tid til å bestemme seg? Jo, men dette er en uholdbar begrunnelse for sendrektigheten. Det kommer nesten ingen nye plater fra midten av november og ut året. Med tanke på presseomtale og publikums hunger etter ny musikk er dette ikke fornuftig, men sånn er det. Og sånn har det vært siden tidenes morgen.

Det er således ingen fornuftig begrunnelse for at juryen ikke skulle kunne møtes tidlig i januar, i god tid før prisutdeling primo februar.

Man skal ikke ta sorgene på forskudd. There’s hope in a hanging snor, som en av våre kjente idrettshelter sa det. Vi ønsker således Amedia, Nettavisen og Pepsi lykke til på ferden!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky