Industrialsynth i toppklassen

Skinny Puppy er død. Men vi har fått Cyberaktif.


Da Skinny Puppy (1982-2023) annonserte at de skulle gi seg, ble det tilnærmet landesorg i industrialmiljøene verden over. Puppersene hadde i hvertfall fått en avskjedsturné i Nord-Amerika, men de har ikke besøkt Europa på fryktelig lenge. Desto større var gleden over meldingen om at cEvin Key (Skinny Puppy) og Bill Leeb (Front Line Assembly) har vekket Cyberaktif fra dvalen, etter 31 år.

«Endgame» slippes i begynnelsen av februar, men allerede nå har vi fått to låter å kose oss med - «A Single Trace» og «You Don't Need To See». Key (synth) og Leeb (vokal) har fått med Rhys Fulber på keyboards og dette låter så bra. Selv om det ikke kommer mer fra Puppy, kan det se ut som om medlemmene ikke har tenkt å pensjonere seg med det første.

Fans av Front 242 eller Nitzer Ebb (jepp, jeg ser på deg, min dansende venninne) vil like dette. Garantert. Det er tungt og dansbart (jeg har svinset rundt så mye at jeg har glemt å fyre, men det gjør ingenting, for man blir varm av å danse). Det er seigt med en heftig, varierende rytme.

Ikke minst lover det godt for skiva som kommer om et par kuldebølger. I mellomtiden får man svinse seg til "Tenebrae Vision" (1991) og håpe at det kanskje kommer mer moro fra Ohgr.

Industrialsynth av ypperste klasse. Det blir ikke mye bedre enn dette.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.