Industrialsynth i toppklassen

Skinny Puppy er død. Men vi har fått Cyberaktif.


Da Skinny Puppy (1982-2023) annonserte at de skulle gi seg, ble det tilnærmet landesorg i industrialmiljøene verden over. Puppersene hadde i hvertfall fått en avskjedsturné i Nord-Amerika, men de har ikke besøkt Europa på fryktelig lenge. Desto større var gleden over meldingen om at cEvin Key (Skinny Puppy) og Bill Leeb (Front Line Assembly) har vekket Cyberaktif fra dvalen, etter 31 år.

«Endgame» slippes i begynnelsen av februar, men allerede nå har vi fått to låter å kose oss med - «A Single Trace» og «You Don't Need To See». Key (synth) og Leeb (vokal) har fått med Rhys Fulber på keyboards og dette låter så bra. Selv om det ikke kommer mer fra Puppy, kan det se ut som om medlemmene ikke har tenkt å pensjonere seg med det første.

Fans av Front 242 eller Nitzer Ebb (jepp, jeg ser på deg, min dansende venninne) vil like dette. Garantert. Det er tungt og dansbart (jeg har svinset rundt så mye at jeg har glemt å fyre, men det gjør ingenting, for man blir varm av å danse). Det er seigt med en heftig, varierende rytme.

Ikke minst lover det godt for skiva som kommer om et par kuldebølger. I mellomtiden får man svinse seg til "Tenebrae Vision" (1991) og håpe at det kanskje kommer mer moro fra Ohgr.

Industrialsynth av ypperste klasse. Det blir ikke mye bedre enn dette.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.