Mr. Bungle til Ekebergsletta

Tons of Rock utvider stadig en allerede imponerende line-up. Nå har Mr. Bungle signert. Ikke hvilket som helst band.

Mr. Bungle


I tillegg til sine faste samarbeidspartnere Trevor Dunn og Trey Spruance, tar vokalist Mike Patton (ex-Faith No More) med seg Dave Lombardo (ex-Slayer) og Scott Ian (Anthrax).

Mr. Bungle slapp tre album på 90-tallet, alle med høyst uforutsigbart materiale. Her har vi med avantgarde-musikere å gjøre. Jeg hørte Mike Patton i 1991, da han spilte under navnet «Mr. X» i John Zorns Naked City. Det låt sånn:


I Molde spilte de sånn ca. 70 låter i løpet av 60 minutter.

Jeg gikk for øvrig helt uforvarende på Mike Patton i heisen den gangen. Jeg rakk så vidt å kjenne ham igjen, men han var ikke spesielt imponert over at jeg kunne presentere meg som redaktør for festivalavisa. Enda mindre var han interessert i å slå av en prat.

Dette kan bli skikkelig gøy!

Tons of Rock slipper samtidig Avantasia, Alien Weaponery, Batushka og I Am Morbid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.