Grattis til Tommy Lørdahl som i dag fyller 70!

Han er en underkjent kulturpersonlighet. Han har via hele sitt liv til filmen. Hvis det er mulig å leve film, så er Tommy Lørdahl mannen som har levd dette livet.


Jeg ser at introduksjonen kan minne om inngangen til en nekrolog, men sånn er det heldigvis ikke! Tommy Lørdahl er still going – i sitt syttiende år!

Jeg husker ikke helt omstendighetene rundt første gang jeg traff Tommy. Jeg mener å huske at han hadde skrevet om film i BEAT, et konkurrerende organ til PULS – de som kjenner sin historie, vil le godt av denne underdrivelsen. Verken BEAT eller PULS hadde stødige økonomiske bein å stå på, for å si det sånn. Hvordan det nå var eller ikke var – mot slutten av 80-tallet tilbød Tommy Lørdahl sine tjenester til PULS.

Hos oss ble han helt til det ikke lenger var økonomisk mulig å drive PULS i papirformat. Jeg hadde ikke spesielt god greie på film, men skjønte raskt at Tommy – han kunne alt om film! Som alle oss andre i redaksjonen fikk han elendig betalt, men på underlig vis fant vi midler til å sende ham til filmfestivaler i Berlin og Cannes. Noen ganger tror jeg han betalte av egen lomme – som nesten alltid var enda tommere enn bankkontoen til PULS.

Jeg husker en telefaks vi fikk fra ham. Han befant seg i Cannes, og hadde gått i stykker eller mista skoa sine: «Send et par svarte sko størrelse 46!» Og tro det eller ei. Vår daglige leder – en kvinne med sans for hot couture – fikk sendt avgårde et par stilige sko, størrelse 46, fra Oslo til Cannes!

Og fikk vi solide rapporter fra Cannes? Gjett om!

Tommy hadde alltid tilgang til de største personlighetene i filmens verden, først og fremst regissørene. Tommy befant seg i den kategorien filmjournalister som fikk tilgang til den absolutte eliten – Ridley Scott, for eksempel.

Noen ganger var han et mareritt å ha med å gjøre, og jeg tviler på om deadline-vanene er mulig å gjøre noe med. Hvor lang tid kan det liksom ta, å få det Ridley Scott sier til PULS inn i et format som gjør det mulig å få utsagnene på trykk?

Veien fra diktafon til print kunne tidvis fortone seg som uendelig. Men Film-PULS var alltid, hver måned, en pryd for musikkavisa PULS!

Gratulerer med dagen, Tommy!


Del på Facebook | Del på Bluesky

N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.