Oslo Indiefest, 5. og 6. mai

Lyst på en festival som utelukkende presenterer indie-band? Kom deg til Oslo sentrum i starten av mai.

Oslo Indiefest

Av Arild Rønsen // 21.04.23

Oslo Indiefest arrangeres 5. og 6. mai, og alle konsertene blir holdt på Kulturhuset og Oslo Camping. Midt i begivenhetenes sentrum kan man si – nøyaktig der Arbeiderpartiet avholder sitt landsmøte på samme tid.

Her er programmet:

Fredag 5.mai
The Switch, The Little Hands
Of Asphalt, Bård Berg,
Greatfruit, Avind, Tape Trash,
Porto Geese,
fucales, Synne Sørgjerd,
Krokodiles, Astronomies og
Bundy Bunch

Lørdag 6.mai
Beezewax, Hilma Nikolaisen,
Fangst, Lille Venn, Flight Mode,
JEJUNE, Valleypolicella, This
Daze, Vegard & Ivar Band,
trueandtrue, Bikelane,
Most Likely Martin

Del på Facebook | Del på Bluesky

N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.