Flickan i Havana på Geiteberg
Det finnes to varianter Evert Taube-kvelder. Den ene innebærer store mengder solkremsvett hud, hvitvinsfyll, måkeskrik og gaulende fæns. Den andre fikk vi oppleve på en oppusset låve i Tomter, der et 40-talls gjester hadde benket seg rundt bord pyntet med rødoghvitrutete duker og nippet til rødvin og lokalt brygg.
Peter Wemö, Stine Solberg Løvdal / Geiteberg Kulturbruk / 11.03.23
“Jeg er en båtflyktning som rømte fra Karlskrona til Lillesand” - slik presenterer Peter Wemö seg. Noen må tross alt være det også, farte endeløst fra Sandefjord til Strömstad uten å finne hvile – eller det var kanskje “Der Fliegende Holländer”? Fordelen med å være båtflyktning er kanskje at man ikke tar med seg alt rotet og fiksfakseriet som gjerne hører med på “den første varianten”.
Vi fikk servert Evert Taube på den mest smakfulle, enkle og behagelige måten. Wemö er en sann entertainer (som visstnok også tilbyr kvelder med Björn Afzelius og Cornelis Vreeswijk, som jeg antar er like fantastiske). Det ble både historier og sang, Wemö med sin gitar og stemme - og tidvis stemmen til partner Stine Solberg Løvdal.
Lokalet var for meg nytt selv om de har holdt på i snart 20 år. Det er ei veldig trivelig, ombygd rustikk låve med bar der de selger det meste – inklusiv hjemmebrygget øl. De har nok flere bryllupsfeiringer enn konserter her, men det skjer absolutt ting fremover! Vår alles kjære Ingrid Bjørnov gjorde østfolding av seg for noen år siden, og slikt forplikter – dermed er det årlige sommerkonserter i låven med hemmelig gjesteartist.
Tilbake til Taube, Wemö og Løvdal. Denne kvelden var det enkelt å glemme at ute var det vinter, isete og surt - for i låven var det varme og glede. Vi ble fraktet til Antibes der Taube tilbragte de fleste vintre etter at han fikk astmadiagnose av legen sin, og med Wemös levende beskrivelser ble det helt troverdig at Taube “inte flörtat med kvinnorna, han bare framsnakkade dom”. Hvorvidt det stemmer er i grunnen irrelevant.
Det ble til sammen to timer med fortellinger om Taube, viser og duetter, og en liten dopause (på veldig trivelige toaletter). Vi fikk en fin samling kjente og ukjente (for meg) låter, og det var tydelig at de fleste gjestene var godt bevandret i Taubes skriverier, for det runget når publikum ble invitert med på allsang - og ellers var det forsiktig koring fra bakerste benk gjennom hele konserten. Overhodet ikke forstyrrende, bare hyggelig, det passet godt inn. Både Wemö og Løvdal har klare, gode stemmer som bærer helt perfekt og det var veldig trivelig å slippe både måkeskrik og hvitvinsbæljing i bakgrunnen.
Jeg mistenker at det kanskje blir flere kvelder med Wemö. Både Afzelius og Vreeswijk lider tidvis under “første variant”-kvelder, men dette tror jeg absolutt er en mann det er verdt å følge med på. Kanskje også få med seg de andre artistene han fremsnakker? Det er tross alt ingenting som er bedre enn fremsnakking!
Del på Facebook | Del på Bluesky