Den definitivt politisk ukorrekte Leif Helgeland har forlatt oss
Leif Helgeland har forlatt oss, bare 65 år gammal. Det er for ungt. Det er for tidlig. Jeg syns vi kunne fått ha ham blant oss mye lenger.
Leif og jeg var gode venner. Vi traff hverandre første gang på midten av 70-åra en gang på fest i kjelleren hos foreldrene der han bodde. I løpet av aftenen blei en av de tilstedeværende kvinnene så såra og vonbråten, muligens som reaksjon på stadig endring av reglene på et spill vi spilte, at hun tok av seg alle klærne og satte seg på knærne i senga.
Leif og jeg møttes og hørte fra hverandre med ujamne mellomrom, men Leif holdt kontakten. «Venner er vel det viktigste vi oppnår i livet, også de vi ikke ser jevnlig - savner Bjørn», skreiv han til meg for ett år sia. Bjørn var vår felles gode venn Bjørn Lauritzen, mest kjent som den legendariske platesnurreren Disco-Bjørn som døde i 2018. Leif brydde seg om sine venner og glemte dem ikke.
Leif var frontfigur, sanger og tekstforfatter i Sterk, Naken og Biltyvene, ofte forkorta til SNoB. Navnet tok de fra gruppa Stark Naked & The Car Thieves, ei amerikansk gruppe med en viss suksess i annen halvdel av 60-åra. SNoB spilte inn seks album og utga fem av dem mellom 1990 og 2000.
SNoBs største hit var «Sommerlykke», utgitt 1989, som fikk god PR- og salgshjelp av sensurering fra NRK. «Sommerlykke» er en av de beste sommersangene jeg veit om. Tekst: Leif, melodi: Bjørn Ranstorp.
Jeg booka SNoB til The Voice som kjelleren på Chateau Neuf i Oslo het da jeg jobba der. Leif spurte på kortest mulig varsel om jeg kunne ordne en kvinnelig stripper. Det blei ordna. Jeg kan ikke huske om Leif var klar over det, men konserten fant sted på Frank Zappas 50-årsdag, 21. desember 1990. Zappa hadde hatt stripper på scenen på sine konserter i desember 1973 på The Roxy Theatre i Hollywood. Hans stripper kom fra opptreden på Edwards Air Force Base. Leifs kom fra et vennligsinna byrå. Leif fikk stripperen på huset. Det fikk jeg litt kjeft av arbeidsgiver for. Leif fikk kjeft av en av de kvinnelige sangerne i bandet. Jeg husker ikke om uttrykket “politisk korrekt” var funnet opp i 1990, men Leif hadde nok ikke kommet innunder det. Politisk korrekte marsjerer i flokk. Leif likte å tenke sjøl.
Jeg har alltid beundra Leifs vidd. Han var sjeldent kreativ, hadde en svært velutvikla humoristisk sans og mestra språket som få andre. Ikke rart han blei en ettertrakta oversetter. Han oversatte forfattere som James Ellroy, Bret Easton Ellis og Elmore Leonard pluss Tennessee Williams’ “En sporvogn til begjær” og satte norsk tekst på filmer som Mike Leighs “Naken”, den animerte TV-serien “South Park” og Mike Myers’ “Austin Powers”.
Leif åpna bomullstrøyebutikk, T-trøyer, altså, sammen med Selveste Birger Baraldsnes, bedre kjent for det formelle Norge som Stein Otto Bakke. Leif kalte ham forresten Abbie, som i Hoffman. De starta Røa Viseklubb som ikke lå på Røa, men var mer et vandrende konsept for alternative musiker- og artistsammensetninger. Så fylte de Rockefeller med Dunkle Drifters Aften.
Leif var med i De Klares Parti, partiet som «har så glassklare argumenter at du kan se tvers gjennom dem». En glad gjeng som ikke tok livet så innmari seriøst hele tida. Mange av dem er borte nå: Formann’, Wessel, Birger, Rocke-Rune og nå Leif. Verden er blitt litt fattigere.
Leif og Birger utgjorde PR-avdelinga og var klubbverter da gamle Sentrum Kino åpna som konsertklubben Sentrum Scene i 1992. Jeg var bookingsjef. Leif og Birger dekorerte kontoret sitt med stoffrester fra orientalske butkker. Å gå inn til dem var som å entre en mystisk, dunkel verden. Stedet blei ikke den umiddelbare suksess som eierne hadde forventa, sånt tar tid. Det var ingen driftskapital og prosjektlederen nekta å gå hjem slik meninga var og lagde såpass hurlumhei at hun som skulle være daglig leder blei sjukmeldt og sendt på ferie til Afrika av sin samboer. Til jul fikk vi alle sparken.
Sammen med kona Hanne Liseth flytta Leif på landet, til Lerbråten Naturgård på Degernes i Rakkestad der de tilbød bl.a. gårdsferie, avlastningshjem og rideskole. Da Hanne døde i 2014 flytta Leif til Fredrikstad der han døde sist lørdag, 26. februar.
Siste melding fikk jeg fra ham 28. september i fjor:
“Pål, er det ikke forunderlig hvordan våre døde fremdeles tar plass? Ikke sjelden at DiscoBjørn stiger fredelig frem i minnet.”
Leif blir ikke borte så lett fra minnet han heller.
Forfatteren og Lumbago- og Spekkhoggerne-frontmannen Morten Jørgensen la inn første verset i Leifs tekst til “Den ensomme obdusenten” til slutt i sitt fine minneord på Facebook. Det gjør jeg også. Dere finner sangen under her. Melodi: Jan Lier.
“Om noen år når mitt stakkars hjerte ikke lenger slår
Og mine venner noen triste tårer feller
Når jeg ligger blå og blek på et stålbord i en kjeller
Når den ensomme obdusenten klipper opp mitt underliv
Og noterer fettprosenten
Han tar vare på den fargerike klinkekulen
Som er det siste, tause vitne på at jeg i yngre år
Tross alt var optimist”
"Sommerlykke"
Dette opptaket stammer forresten fra NRK, som først sensurerte sangen.
"Den ensomme obdusenten"
"Hva med stakkars meg da?"
Del på Facebook | Del på Bluesky
Så nært at hun nesten puster deg i nakken
(06.10.25) Deluxe-utgaven er utrolig nok enda bedre enn originalen.