Neil Young og Spotify
Neil Young er borte fra Spotify. Hvor sårbare er vi, som publikum?
Det er ikke noe nytt at Neil Young reagerer raskt og brutalt. Han gir ut plater like ofte som folk fornyer månedskortet sitt. Ikke alltid like vellykka, men tidvis treffer han også midt i blinken.
Nå har han gått i krigen mot Spotify. Ikke på grunn av dårlig lyd – som han virkelig er rasende forbanna på! Men hans prosjekt om å lage strømme-lyd «like god som studiolyd» ser ut til å stå litt i stampe. Nå handler det om å være i dårlig selskap, i medisinsk forstand.
Spotify har etter sigende betalt 100 millioner dollar (!) for rettighetene til podcasten til Joe Rogan. Problemet er at Rogan er uttalt vaksinemotstander, og dette misliker Neil Young. Ja, han misliker det så sterkt at han sier at det er «enten Rogan eller Young».
Young må sies å ha solid bakgrunn for egne meninger; han er far til to barn født med til dels alvorlig funksjonshemning.
Nå får Neil Young følge av Joni Mitchell. Det faktum at de begge er canadiere er ganske sikkert tilfeldig. Det vesentlige er at de ikke ønsker å bli forbundet med en kanal som sprer ikke-vitenskapelig budskap. Mer enn som så – en kanal som i ytterste konsekvens sprer død og fordervelse.
Litt på trass må jeg si, står jeg her en lørdag formiddag og hygger meg med Neil Youngs musikk. Fordi jeg har LP- eller CD-utgivelsene hans? Nei – fordi jeg abonnerer på Tidal. Der ligger all musikken til Neil Young. (Og Tidal er mye bedre på norsk musikk enn Spotify, men det er en helt annen sak.)
Det kritiske spørsmålet for alle oss som elsker å høre musikk, nær sagt når som helst og hvor som helst: Hva om alle gjør som Neil Young? Trekker musikken sin fra strømmetjenestene? Nå har altså Neil Young trukket seg fra Spotify. Det ser ut som om det kunne gjøres i form av et tastetrykk.
Kan det samme skje, med all musikken vi elsker – at den kan forsvinne, i løpet av et tastetrykk? Jeg tror ikke det. For å si det veldig enkelt: Internett har kommet for å bli. Om #deletespotify skulle spre seg, vil garantert andre kommersielle tilbydere stå der med åpne armer. Sådan är kapitalismen.
Kan vi lære noe av dette – det faktum at titalls millioner musikkelskere i dag ikke kan høre Neil Young? Dette veit jeg: Det er et ubetinga gode at klodens mest populære musikere står opp for sine synspunkt, sier høyt og tydelig hva de mener. Også når det syns på kontoen.
Jeg håper unga i barnehagen rett utafor døra mi har rett: «Alt blir bra! Hjerter.»
Hvem som går seirende ut av konflikten – Neil Young eller Joe Rogan? Jeg legger alle penga mine i Neil Youngs pott.
Del på Facebook | Del på Bluesky