NEIL YOUNG, i konflikt med Spotify. Foto: Per Ole Hagen/Wikipedia
NEIL YOUNG, i konflikt med Spotify. Foto: Per Ole Hagen/Wikipedia

Neil Young og Spotify

Neil Young er borte fra Spotify. Hvor sårbare er vi, som publikum?


Det er ikke noe nytt at Neil Young reagerer raskt og brutalt. Han gir ut plater like ofte som folk fornyer månedskortet sitt. Ikke alltid like vellykka, men tidvis treffer han også midt i blinken.

Nå har han gått i krigen mot Spotify. Ikke på grunn av dårlig lyd – som han virkelig er rasende forbanna på! Men hans prosjekt om å lage strømme-lyd «like god som studiolyd» ser ut til å stå litt i stampe. Nå handler det om å være i dårlig selskap, i medisinsk forstand.

Spotify har etter sigende betalt 100 millioner dollar (!) for rettighetene til podcasten til Joe Rogan. Problemet er at Rogan er uttalt vaksinemotstander, og dette misliker Neil Young. Ja, han misliker det så sterkt at han sier at det er «enten Rogan eller Young».

Young må sies å ha solid bakgrunn for egne meninger; han er far til to barn født med til dels alvorlig funksjonshemning.

Nå får Neil Young følge av Joni Mitchell. Det faktum at de begge er canadiere er ganske sikkert tilfeldig. Det vesentlige er at de ikke ønsker å bli forbundet med en kanal som sprer ikke-vitenskapelig budskap. Mer enn som så – en kanal som i ytterste konsekvens sprer død og fordervelse.

Litt på trass må jeg si, står jeg her en lørdag formiddag og hygger meg med Neil Youngs musikk. Fordi jeg har LP- eller CD-utgivelsene hans? Nei – fordi jeg abonnerer på Tidal. Der ligger all musikken til Neil Young. (Og Tidal er mye bedre på norsk musikk enn Spotify, men det er en helt annen sak.)

Det kritiske spørsmålet for alle oss som elsker å høre musikk, nær sagt når som helst og hvor som helst: Hva om alle gjør som Neil Young? Trekker musikken sin fra strømmetjenestene? Nå har altså Neil Young trukket seg fra Spotify. Det ser ut som om det kunne gjøres i form av et tastetrykk.

Kan det samme skje, med all musikken vi elsker – at den kan forsvinne, i løpet av et tastetrykk? Jeg tror ikke det. For å si det veldig enkelt: Internett har kommet for å bli. Om #deletespotify skulle spre seg, vil garantert andre kommersielle tilbydere stå der med åpne armer. Sådan är kapitalismen.

Kan vi lære noe av dette – det faktum at titalls millioner musikkelskere i dag ikke kan høre Neil Young? Dette veit jeg: Det er et ubetinga gode at klodens mest populære musikere står opp for sine synspunkt, sier høyt og tydelig hva de mener. Også når det syns på kontoen.

Jeg håper unga i barnehagen rett utafor døra mi har rett: «Alt blir bra! Hjerter.»

Hvem som går seirende ut av konflikten – Neil Young eller Joe Rogan? Jeg legger alle penga mine i Neil Youngs pott.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.