Frøkedal briljerer i Fleetwood Mac-tradisjonen

Anne Lise Frøkedal – bedre kjent som bare Frøkedal - er ute med tre strålende singler. Tre singler på én gang? Forklaring følger.


For tre uker siden lanserte Frøkedal «Flora», hennes tredje album – nå under navnet Frøkedal & Familien. «Hold On Dreamer» kom i 2016, «How We Made It» i 2018.

«Problemet» er at «Flora» bare er å få tak i fysisk format – hun gir da også ut på labelen Fysisk Format. Du kan også få tak i det om du laster det ned fra «musiker/bransje»-plattformen bandcamp.

Men folk flest må altså i denne omgang klare seg med tre singler. Og de er kjempefine! Spesielt har «SØN» et mulig klassikerpotensiale. For et refreng!

Frøkedal & Familien er et band som spiller – live, også i studio. Eller – «live i studio» hinter i retning one take, ingen pålegg - og det har jeg ingen tro på. Til dét, er dette for strøkent produsert. Hvis jeg tar feil, skal jeg være den første til å bøye meg i hatten!

«Takedown» og «Set Your Spirit Free» er også grisefine låter. Tenk Fleetwood Mac da de spilte popmusikk (ikke blues) – altså da de var på sitt mest populære. Jeg syns også jeg hører et snev av keltisk inspirasjon. Og banjo/mandolin funker fortreffelig.

Hvis resten av albumet holder samme standard, snakker vi fort en liten norsk pop-klassiker.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.