Flere blikk på én og samme utgivelse?

I dag gjeninnfører vi en gammel og god tradisjon i PULS: Vi setter to anmeldere på samme utgivelse. Det fins flere grunner til at vi gjør det på denne måten.


Vi kaller det «Parhesten», og vil praktisere dette utelukkende i utgivelser vi anser som svært betydningsfulle. Denne gang handler det om Teenage Fanclub. Glasgow-bandet har vært med oss siden 80-tallet ble til 90-tall, og gjester Vulkan Arena i Oslo 24. april neste år.

Hvorfor «Parhesten»? Blant annet fordi vi ønsker å synliggjøre hvor subjektiv musikkanmelderiet er som journalistisk sjanger. Når Dagbladet eller Dagsavisen deler ut en 6’er for eksempel til Ola Kvernberg, så er jo ikke dette uttrykk for hva musikkredaksjonen i de to avisene som helhet mener.

Mer presist: Det skal mye til for at redaktøren i PULS slakter en ny utgivelse fra The Rolling Stones (men det har skjedd). Men det fins helt sikkert skribenter hos oss som syns Stones er møkk kjedelige! Og som derfor ville ha skrevet at «dette er bare det samme gamle mølet om og om igjen». Enkelte musikkanmeldere er ubetenksomme nok til å skrive noe sånt om ei ny plate fra Status «again and again» Quo!

I våre spalter skal det være mulig å ha forskjellig oppfatning. Men vi publiserer selvfølgelig ikke anmeldelser som ikke er godt, faglig begrunna. Redaktøren slipper ikke gjennom en anmeldelse av den nye skiva til Noel Gallagher’s High Flying Birds uten at skribenten har et forhold til Oasis spesielt og britpop-sjangeren generelt (singelslippet er lovende).

Forresten – det kan skje! Hvis en faglig dyktig ungdom kommer inn og ser britpop-fenomenet med helt nye øyne.

Så det kan altså skje, at den neste skiva til Susanne Sundfør får både «tommel opp» og «tommel ned» i våre spalter. Vår lovnad til leserne, er at det som publiseres skal være basert på Aftenpostens gamle slagord - «Solid bakgrunn for egne meninger».

Kos deg med de glimrende anmeldelsene av Teenage Fanclub, signert Marie Bergli Fodstad og Bjørn Linnerud. Plata er fin, den – om noen spør redaktøren!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.