Flere blikk på én og samme utgivelse?

I dag gjeninnfører vi en gammel og god tradisjon i PULS: Vi setter to anmeldere på samme utgivelse. Det fins flere grunner til at vi gjør det på denne måten.


Vi kaller det «Parhesten», og vil praktisere dette utelukkende i utgivelser vi anser som svært betydningsfulle. Denne gang handler det om Teenage Fanclub. Glasgow-bandet har vært med oss siden 80-tallet ble til 90-tall, og gjester Vulkan Arena i Oslo 24. april neste år.

Hvorfor «Parhesten»? Blant annet fordi vi ønsker å synliggjøre hvor subjektiv musikkanmelderiet er som journalistisk sjanger. Når Dagbladet eller Dagsavisen deler ut en 6’er for eksempel til Ola Kvernberg, så er jo ikke dette uttrykk for hva musikkredaksjonen i de to avisene som helhet mener.

Mer presist: Det skal mye til for at redaktøren i PULS slakter en ny utgivelse fra The Rolling Stones (men det har skjedd). Men det fins helt sikkert skribenter hos oss som syns Stones er møkk kjedelige! Og som derfor ville ha skrevet at «dette er bare det samme gamle mølet om og om igjen». Enkelte musikkanmeldere er ubetenksomme nok til å skrive noe sånt om ei ny plate fra Status «again and again» Quo!

I våre spalter skal det være mulig å ha forskjellig oppfatning. Men vi publiserer selvfølgelig ikke anmeldelser som ikke er godt, faglig begrunna. Redaktøren slipper ikke gjennom en anmeldelse av den nye skiva til Noel Gallagher’s High Flying Birds uten at skribenten har et forhold til Oasis spesielt og britpop-sjangeren generelt (singelslippet er lovende).

Forresten – det kan skje! Hvis en faglig dyktig ungdom kommer inn og ser britpop-fenomenet med helt nye øyne.

Så det kan altså skje, at den neste skiva til Susanne Sundfør får både «tommel opp» og «tommel ned» i våre spalter. Vår lovnad til leserne, er at det som publiseres skal være basert på Aftenpostens gamle slagord - «Solid bakgrunn for egne meninger».

Kos deg med de glimrende anmeldelsene av Teenage Fanclub, signert Marie Bergli Fodstad og Bjørn Linnerud. Plata er fin, den – om noen spør redaktøren!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.