The Bump Squad presents: Prince light

Når Petter Aagaard er innblanda, kommer det ikke akkurat som noen overraskelse at produktet er Prince-aktig.


41 år gamle Petter Aagaard har en lang CV innen forskjellige typer showbiz – mest som vokalist i flere musikaler; «Saturday Night Fever», «Cats», «Jesus Christ Superstar» m.fl. Sånn kan det gå, når du velger å utdanne deg ved Bårdarakademiets musikal/artist-linje. Fame. Noen vil også kjenne ham igjen som skribent her i PULS.

Kompanjongen til Aagaard i The Bump Squad, Tomas Nerbø Smågesjø, har jeg lite peil på. Men jeg antar han også liker Prince.

Et slags Prince-album? Ja – med vekt på slags. For aktualitetens skyld, velger jeg å trekke sammenligning til diskusjonen rundt «The Crown» og «Atlantic Crossing» - «basert på», «inspirert av». For dette er bombesikkert: The Bump Squad ville aldri eksistert, om det ikke var for Prince Roger Nelson (1958-2016).

Vi snakker altså pop-funk fra ende til annen. Kult produsert, med en mjuta trompet langt bak i lydbildet her og der. Helt ok koring. Noen ganger låter det George Michael på funk – og han kunne jo faktisk det også.

Ofte blir det for stampete i mine ører; «K-Funk Radio». Jeg kommer til å tenke på salige Fartein Valen (1887-1952), komponisten som hadde lite til overs for den popmusikken han rakk å høre: - Det er jo bare marsjer!

Låtmaterialet er sånn passelig. Mer enn godt nok til vorspiel med godt krydra mojitos, men uten kvaliteter utover det å være streit partymusikk.

THE BUMP SQUAD
Weird is the New Cool!
C+C Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.