Jan Bøhler gratulerer fatter’n med da’n!

I dag er det farsdag. Frokost på senga og enda ei skjorte som blir hengende i skapet. Men Jan Bøhler har noe han skal ha sagt i sakens anledning.


Det er lett å drive ap med Jan Bøhler. Capsen bakfram i en alder av langt over 60. Påtatt folkelig, mener noen – etter å ha tilhørt stortingseliten i snart 16 år. Men det er ikke mulig å mistro mannen når han kjemper for Groruddalen. Bøhlers kamp for folk flest er umiskjennelig ektefølt. Ingen stiller opp på den måten han gjør uten virkelig å mene det.

Så tillater han seg til og med å opptre som artist. Uten sammenlikning for øvrig, kommer jeg til å tenke på tittelen Freddy dos Santos valgte til sin sjølbiografi – «Mitt liv som ganske god fotballspiller».

Som komponist og sanger er Jan Bøhler aldri mer enn ganske god, men likevel helt OK. Når han hyller fatter’n, befinner han seg sjangermessig midt mellom Jahn Teigen og Bjølsen Valsemølle. Og budskapet er enkelt: Det er’ke no’ vits å væra høy på pæra. Men du skal stille opp. Akkurat som faren til Jan Bøhler, som var høyt og lavt, og som aldri ga seg på tørre møkka. Ofte med et smil om munnen – «aske på duken, spell spar».

Joe Biden og Kamala Harris feira sin seier til tonene av Bruce Springsteen, Whitney Houston & Kygo, Tom Petty og Tina Turner. Når Jan Bøhler 13. september neste år har seilt inn på Stortinget som representant for Senterpartiet, tipper jeg lokallaget greier seg fint med denne sangen:

Opp alle jordens fedre, eller hva det heter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miles Davis i 100

(26.05.26) I dag ville Miles Davis fylt 100. Det er kul umulig å finne et adjektiv som dekker hans betydning i musikkhistoria. Mest for jazzen selvfølgelig, men det er vanskelig å finne en musiker som har hatt en tilsvarende betydning for det totale musikkbildet i sin samtid.


Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.


Hvor bærekraftig er våpenproduksjon?

(25.05.26) Intensjonene er gode, og de får for forsøket. Men gjennomføringa står dessverre et stykke tilbake å ønske.


16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!

(23.05.26) Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.


Dødspop og postpunk med Makthaverskan

(23.05.26) Uten å gjøre veldig mye vesen av seg, er like fullt vokalisten det naturlige blikkfanget i Makthaverskan - gjennom de dypt ektefølte tektene og den imponerende vokalkraften hun gir låtene i brakkvannet shoegaze, c86, drømmepop, dødspop og postpunk. De resterende bandmedlemmene tilføyer rytmisk, hektende nødvendighet på den trange klubbscenen.


Hysj! Tori Amos forlanger ordet

(22.05.26) Tori Amos sender et varsku. Hjemlandet hennes er i ferd med å gå i stykker. «In Times of Dragons» er et album som gjør et uutslettelig inntrykk.