Veiviseren har gått bort

Dette er helt uvirkelig. Harald Are er ikke her lenger! Han som alltid har vært der, og som så mange av oss som driver med formidling av musikk i dette landet har målt oss mot og prøvd å leve opp til som forbilde.

Av Sigbjørn Nedland // 09.09.20

Sigbjørn Nedlands karriere som musikkjournalist strekker seg helt tilbake til 1970-tallet, da han sammen med Ivar Dyrhaug leda radioprogrammet "Pop Spesial" i NRK. Han fortsatte som programleder for "Pandorax Jukebox", før han avslutta sin karriere sammen med Arne Berg i "Jungeltelegrafen" i NRK P2. I appen NRK.radio kan du høre han fortelle om sine utallige møter med mange av verdens mest kjente popmusikere. Han har skrevet bok og et teaterstykke om om Bob Marley. Siden 1997 har han initiert og ledet en rekke kultur- og musikkprosjekter i Afrika, Asia og Midt-Østen, og han har produsert rundt 40 album med både norske og internasjonale artister. Han har også vært sentral i det europeiske radiosamarbeidet, bl.a. som leder av EBU World Music Workshop.

Vi er mange som gjennom hele vårt virke i kjærlighet til musikken, og med engasjement for å dele den kjærligheten med så mange som mulig, har hatt Harald Are Lund som inspirator og forbilde. Ingen har som han personifisert dypt engasjert formidling, og ingen har som han støttet og løftet fram ærlighet, dedikasjon og nyskapning i musikkmiljøet – samme hvor perifer og ukonvensjonell og ukjent musikken virket for det store publikum. Og ofte har det vist seg at det som var undergrunn og sært trumfet det som var «tidsriktig» og «markedstilpasset». Mye av det ukjente og nye som Harald Are støttet opp om, har vokst fram som viktige nyskapende krefter i musikken.

Fra og med sitt første musikkprogram i NRK, den 17. februar i 1968 har Harald Are satt standarden for musikkformidling i norsk radio. Han opparbeidet seg raskt et dedikert publikum som villig ble med på hans ekspedisjoner både inn i musikkhistorien, inn i de helt nye og ennå ukjente musikkformene, og ut i stadig bredere musikalske landskap, både stilmessig og geografisk. Blues, rock, punk, jazz, alle slags folkelige musikkformer fra hele verden, elektronisk musikk, støymusikk, alt som er eksperimentelt og nyskapende … Harald Are hadde et åpent sinn og en evne til å formidle alt dette på en måte ingen andre har klart.

Fra hans første program «Platespiller’n», den gang NRK bare hadde én radiokanal, gjennom egne program i alle NRK’s kanaler, fram til «Harald Are Lund spiller sitt liv» i P13, har han formet og oppdratt flere generasjoner norske musikklyttere, støttet og hjulpet fram utallige nye og kreative norske band og artister, og åpnet øynene våre for stadig nye musikalske impulser fra den store verden.

Så har han også hatt en viktig rolle som plateprodusent. Han produserte plater med Junipher Greene, Hole in The Wall, Vømmøl Spelemannslag, Jonas Fjeld, Tanabreddens Ungdom, Can Can, og mange andre. Konsertopptak i NRK-regi ble det også mange av, og noen av dem resulterte også i plateutgivelser, som f.eks. «Demonic» med kultgruppen framfor noen, The Residents, live i Oslo. Selvfølgelig produsert av Harald Are Lund. Hvem ellers?

Harald Are var kjent i vide kretser. Da jeg traff John Peel i London på 1970-tallet, var det én norsk musikkformidler han kjente til: Harald Are Lund. Senere traff jeg kolleger fra Belgia, Tyskland og Nederland som refererte til Harald Are som «The John Peel of Norway». For min del har Harald Are alltid vært mitt største forbilde i NRK, og på mitt «avskjedsarrangement» i NRK (etter 49 år i institusjonen – Harald Are slo meg der også – med ett år!), ble jeg beæret da han sa til meg: «Vi har jo aldri jobbet sammen, egentlig, men vi har jobbet mot samme mål du og jeg.»

Så sa han også: «Vi har i hvert fall en ting felles. Vi har aldri ropt og skreket og skrålt om musikken. Vi har snakket rolig og lavmælt og ordentlig, og det tror jeg virker best». Takk for tilliten, Harald Are, og takk for at du har gått foran og vist vei. Din lune, personlige og kunnskapsrike formidling var unik. Du var veiviseren. Vi andre er fortsatt læregutter.

Det vil bli fortalt mange historier og anekdoter om Harald Are framover. Denne er min favoritt:

På 1980-tallet skulle jeg intervjue et norsk band som het Ken-Dang, og jeg følte meg rimelig oppegående som journalist da jeg kunne briljere med at jeg visste at navnet var tatt fra en mye brukt tromme fra Indonesia og Malaysia. «Ja», sa de, «nå har vi gjort intervjuer i hele dag, med VG og Dagbladet og Aftenposten og jeg vet ikke hvem. Og alle har spurt om hva bandnavnet betyr, og hvor det kommer fra. Helt til vi skulle intervjues av Harald Are Lund».

Hva sa han?

Han sa: «Hvorfor skriver dere det med bindestrek? Det er ikke riktig!»

Jeg synes jeg ser det lille glimtet i øyet ditt når du sier det, Harald Are. Den lille replikken oppsummerer deg egentlig ganske bra. Hvil i fred, gode kollega, og vit at du lever videre blant alle oss som kjente deg, hørte på deg og ble påvirket av deg.