Kryptograf: Sønner av Sabbath
Kryptografs første album er like stilsikker som den er inspirert av eldre tungrock. Beinharde riff og et blytungt sound. Platen følger sjangerens regler til punkt og prikke. Resultatet låter friskt - med en anelse retropreg over seg
Det dukker stadig opp såkalte retroband, både utenlands så vel som her hjemme. Mange av disse gruppene fokuserer kanskje litt for mye på å kopiere sine forbilder. I beste fall kan det låte kult, men spennende blir det aldri. Heldigvis finnes også de bandene som går et skritt lenger og forsøker å høres annerledes ut.
En av tungrockens arvtagere befinner seg i Bergen. Kryptograf setter utvilsomt Black Sabbath øverst på lista over sine ubestridte helter. Selv etter et halvt århundre er legendenes banebrytende debutalbum fremdeles til stor inspirasjon.
Tidligere i år har Kryptograf blant annet uttalt at de også hører på noe mer obskur musikk. Både Bulbous Creation og Patto har formet bergensernes sound. De nevnte bandene har alle vært aktive i tungrockens barndom. Kryptograf nevner til en forandring et band som holder på i vår tid - Uncle Acid & the Deadbeats. Og det er nok disse britene som nordmennene har hentet de psykedeliske ideene fra.
Åpningslåta «The Veil» har vært ute på strømmetjenestene siden april. I likhet med flesteparten av låtene er også denne meget riffbasert. Akkurat som klassikerne «Paranoid» og «Iron Man». Repeterende eller ei, man kan ikke nekte for at Kryptograf låter innmari fett.
Kryptograf kjører imidlertid på med en voldsom syretripp i «Seven». Ikke minst er veldig i Sabbaths ånd i låta «Ocean». Sammenhengen er at dette er platens akustiske/rolige innslag. Det samme som Sabbaths «Planet Caravan» og «Solitude».
Å herme etter sine forbilder er den fellen mange retroband går i. Men ikke Kryptograf, nei. De bruker selvsagt en del eldre materiale i deres grunnmur. Likevel har jeg stor tro på at dette bandet kommer til å gå uforutsigbare veier i deres kommende karriere.
Del på Facebook | Del på Bluesky