Dropkick Murphys - Signed and sealed in blood

Liker du sekkepipe, punk og øl? Da er nok Dropkick Murphys fra Boston noe for deg. De har i løpet av tretten år levert åtte flotte partyalbum, der det er full fart og god stemning fra start til slutt. Siste album er intet unntak.


Har du ikke har fått med deg bandet, så er Dropkick Murphys et Celtic punkband med banjo, sekkepiper og fengende refreng.

Flere har vel allerede fått med seg musikkvideoen til Rose Tattoo, som kom allerede i november i fjor. En likende låt, som legger seg fort på hjernen. En annen låt det også er vanskelig å bli kvitt er åpningslåten The Boys Are Back, som er en allsang av dimensjoner.
Bandet teller syv mann, og selv med en del utskiftninger låter de bedre enn noen gang.
Bandet slo vel ordentlig igjennom med filmmusikken til den prisvinnende The Departed fra 2006 og da med godlåten I`m Shipping Up To Boston. Flere av låtene på dette albumet er vel så bra.
Bandets variant av en julelåt The Season`s Upon Us er en catchy låt, og rockeren My Hero er verd å låne ditt øre til.
Det norgesaktuelle bandet inntar Sentrum Scene allerede 23 januar, og det blir nok en fest uten like.
Selv sier vokalist Ken Casey følgende: Jeg tror vårt mål er å bli AC/DC av Celtic punk rock. The verste vi kan gjøre for fansen er å bli Fall Out Boy med sekkepipe.
Sjekk ut dette albumet og gjør deg opp en mening. Vi sees nok på konsert førstkommende onsdag.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dropkick Murphys: The Meanest Of Times

(01.11.07) Det er ikke ofte jeg setter på en Punk plate av nyere datostempling med et smil om munnen. Dropkick Murphys er endelig tilbake med et nytt album, og jeg takker for at de leverer varene også denne gangen.


Quart 07 - Balkansk hip hop og amerikansk folkpunk

(04.07.07) (Kristiansand/PULS): Balkan Beat Box var på forhånd tippet å bli festivalens store snakkis, og det samme kan vel egentlig også sies om Dropkick Murphys. Derfor tok vi turen til KlubbQuart-programmet i Hallen natt til onsdag.


Dropkick Murphys: Sing Loud, Sing Proud

(22.03.01) Dropkick Murphy's har gitt ut en ganske lystig, gjennomført og veldig irsk punkrock-skive. Her handler det om øl, tatoveringer, voksa sleik, sixpence, stolthet, men først og fremst positivitet. Arbeiderklasse-punk, og mye bedre enn forventet.


Shane MacGowan og sannheten om det irske ølet

(26.10.00) Shane MacGowan, ex-Pogues og alt det der, var nylig innom et New York City-studio, for å synge på den nye skiva til punkbandet Dropkick Murphy. MacGowan sang på låta "Good Rats", som forteller historien om bryggeriet som lager bandets favoritt-stout (mørkt irsk øl, á la Guinness), og de spesielle ingrediensene - rotter - som visstnok gjorde smaken så karakteristisk før de ansatte fikk rota seg til å rense fatene i 1979!


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.