Glitrende Glittertind!
(Oslo/PULS): Torsdag bød Internasjonalen på en splitgig med Glittertind og Trollfest. Førstnevnte gruppe har vært en personlig favoritt i flere år, og siden Glittertind-konserter ikke akkurat er dagligdags, var det et must å få med seg dette. Og bandet leverte varene!
Glitrende Glittertind! / /
Glittertind var opprinnelig et enmannsprosjekt, startet i 2001 av Torbjørn Sandvik. Oppskriften var opprocka og til dels punka versjoner av norske folketoner, ispedd noen egne låter. Litt på kanten nasjonalromantisk for noen, kanskje, men likefullt fantastisk bra.
På albumet "Landkjenning" (2009) ble Geirmund Simonsen innlemmet som bandmedlem, og i etterkant av utgivelsen har Glittertind blitt et komplett band. De gjorde sin aller første konsert på Karmøygeddon i 2010, og har siden gjort sporadiske konserter de siste årene. Nytt album er under innspilling, og hvis det blir i nærheten av like bra som kritikerroste "Landkjenning", har vi noe stort i vente.
Til tonene av "Overmåte Full Av Nåde" går gutta på scenen, og starter med en av sine eldste låter – ”Lindisfarne – 739”, som glir over i ”Karl Den Store”, begge fra ”Evige Asatro” (2004). Heftig åpning, og derfra og ut skulle det meste handle om ”Landkjenning”. Vi fikk servert "Nordafjells", "Longships And Meand", "Jeg Snører Min Sekk", "Varder I Brann", "Glittertind" og "Landkjenning", før triumfferden avsluttes med "Rolandskvadet". Midtveis får vi høre en smakebit fra det nye albumet. Jeg vet ikke hva låta heter, men jeg vet at den var ufattelig tøff!
Glittertind er et tight band med dyktige musikere på alle fronter, og det er ingenting å utsette på framførelsen, til tross for at de ikke har spilt så altfor mange konserter. Lyden på vokalen kunne med fordel vært skrudd noe høyere, men Internasjonalen har et lite konsertlokale, og det funket greit som det var. Det snakkes om en norgesturné i forbindelse med releasen av det nye albumet, og da bør alle kjenne sin besøkelsestid!
Trollfest, som spilte etter Glittertind, hadde jeg lite kjennskap til på forhånd. Vi snakker ekstremmetall med elementer av prog, jazz, trash... Ja, det meste. En salig blanding, som i mine ører ble litt kaotisk. En del fengende partier kunne spottes her og der, men i det store og det hele ble det litt for bråkete for meg.
Del på Facebook | Del på Bluesky