Susanne Sundfør: The Silicone Veil

Hun er ambisiøs. Noen vil si overambisiøs. Jeg er i så fall uenig. Susanne Sundfør er på vei i retning noe stort.

Av Arild Rønsen // 27.03.12

Du har helt sikkert hørt «White Foxes» på radio. Den plateselskapsdirektøren/impressarioen som ikke hadde valgt den ut som første singel måtte ha vært tonedøv. Sangen har dette lille ekstra; det helt spesielle; de litt mystiske akkordprogresjonene. Susanne Sundførs svar på Kate Bush’ «Wuthering Heights».

Lars Horntvedt (Jaga Jazzist) produserer, denne gang i samarbeid med komponisten. Vellykka. Men vær forberedt på stor og bredt anlagt popmusikk. Alt dette stoffet kunne fint vært framført som en slags rockopera, samtidig som jeg har følelsen av at Susanne Sundfør når som helst kunne framført sangene utelukkende akkompagnert av sitt eget flygel.

Mange lyttere vil nok mene hun er «komplisert». Ok; hennes tilnærming til musikk ligger nok nærmere tidlig Genesis/Peter Gabriel enn popcorn musikk a la Alexander Rybak. Og takk for det.

Den komplette artist? Ja, bortimot. Jeg savner ofte at folk sier det med enkle ord: Susanne Sundfør er enkelt og greit kjempeflink!

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.