Magic Pie: The Suffering Joy

Magic Pies medlemmer er såpass voksne at de husker 70-talls progrocken mer enn godt nok til å yte den respekt gjennom øynene til 2011. Det er kanskje deres sterkeste kort.


For til tross for tekniske ferdigheter himmelshøyt over gjennomsnittet gikk aldri individualiteten musikken i næringen hos oppfinnerne av sjangeren som Yes, Emerson, Lake & Palmer og King Crimson.

Det gjør den heller ikke hos Magic Pie.

Det er organisk progrock, og ikke den mer polerte progmetallinvasjonen de siste 20 årene med fet:Dream Theater og sine mange etterfølgere.

Den langt over 20 minutter lange "A Life’s Work" viser frem bandet i all sin prakt, inkludert bandets nye vokalist Eirikur Hauksson (Artch/Ken Hensley’s Live Fire).

«Headlines» er hakket lettere i formen før «Endless Ocean» bekrefter mossingenes absolutte bredde og melodiske teft.

Et strålende album.


Del på Facebook | Del på Bluesky

CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

(16.02.26) Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Solgløtt fra Marte Eberson

(15.02.26) Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.


Hva fant Morten Abel i arkivet sitt?

(14.02.26) På engelsk igjen, og en liten dæsj arabisk sang og resitasjon. Holder en av norsk popmusikks aller flinkeste melodisnekkere koken?


Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».