Høyst akseptabelt, Accept!

(Oslo/PULS): Visst mangler mr. Udo Dirkschneider i 2011-versjonen av den gamle tyske metalstorheten Accept, men med en som nesten låter likedann er det lov å slippe guttungen i seg løs igjen til "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Balls To The Wall".

Accept / /

Av Odd Inge Rand // 17.02.11

Dagens Accept frontes av den passe ukjente amerikaneren Mark Tornillo. Aller viktigst er det at gitarist Wolf Hoffman og bassist Peter Baltes er på laget, og besetningen kompletteres med trommenomaden Stefan Schwartzmann (U.D.O., Helloween, Krokus, Running Wild) og rytmegitaristen Herman Frank (Accept fra 82-84 og senere Victory).


ACCEPT: Peter Baltes, Mark Tornillo og Wolf Hoffmann serverte publikum 80-tallsnostalgi. FOTO: ODD INGE RAND.

Blood Of The Nations er albumet, av en slik art at flere nettsteder skriver at det er et av fjorårets beste album. Og best av alt er at Accept i 2011 låter Accept, og ikke som det David Reece-frontede bandet som gav ut Eat The Heat som endte opp som et spørsmålstegn for svært mange tilbake i 1989.

Nye gode låter til tross, det er 80-tallslåtene som lager fest for tyskerne, drøye 25 år senere. Anført av "Starlight" og senere "Breaker", "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Princess Of The Dawn".


GUITARMADNESS: Det ble mange doble løp for Herman Frank og Wolf Hoffmann på Rockefeller onsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Det oser spilleglede og gjensynsglede med fansen av Baltes og Hoffmann, og selv om Tornillo ikke er den store frontmannen er 2011-versjonen mer enn velkommen.

Så får Dirkschneider fortsette å spille for halvfullt John Dee annenhvert år.

Accept spilte dette på Rockefeller:

Teutonic Terror/Bucket Full Of Hate/Starlight/Breaker/Restless And Wild/Son Of A Bitch/Metal Heart/Neon Nights/Bulletproof/The Abyss/Aiming High/Princess Of The Dawn/New World Comin'/Up To The Limit/Burning

Ekstra: Fast As A Shark/Pandemic/Balls To The Wall

Del på Facebook | Del på Bluesky

Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.

Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.

Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.

Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».

Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.

Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.