Høyst akseptabelt, Accept!

(Oslo/PULS): Visst mangler mr. Udo Dirkschneider i 2011-versjonen av den gamle tyske metalstorheten Accept, men med en som nesten låter likedann er det lov å slippe guttungen i seg løs igjen til "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Balls To The Wall".


Accept / /


Dagens Accept frontes av den passe ukjente amerikaneren Mark Tornillo. Aller viktigst er det at gitarist Wolf Hoffman og bassist Peter Baltes er på laget, og besetningen kompletteres med trommenomaden Stefan Schwartzmann (U.D.O., Helloween, Krokus, Running Wild) og rytmegitaristen Herman Frank (Accept fra 82-84 og senere Victory).


ACCEPT: Peter Baltes, Mark Tornillo og Wolf Hoffmann serverte publikum 80-tallsnostalgi. FOTO: ODD INGE RAND.

Blood Of The Nations er albumet, av en slik art at flere nettsteder skriver at det er et av fjorårets beste album. Og best av alt er at Accept i 2011 låter Accept, og ikke som det David Reece-frontede bandet som gav ut Eat The Heat som endte opp som et spørsmålstegn for svært mange tilbake i 1989.

Nye gode låter til tross, det er 80-tallslåtene som lager fest for tyskerne, drøye 25 år senere. Anført av "Starlight" og senere "Breaker", "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Princess Of The Dawn".


GUITARMADNESS: Det ble mange doble løp for Herman Frank og Wolf Hoffmann på Rockefeller onsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Det oser spilleglede og gjensynsglede med fansen av Baltes og Hoffmann, og selv om Tornillo ikke er den store frontmannen er 2011-versjonen mer enn velkommen.

Så får Dirkschneider fortsette å spille for halvfullt John Dee annenhvert år.

Accept spilte dette på Rockefeller:

Teutonic Terror/Bucket Full Of Hate/Starlight/Breaker/Restless And Wild/Son Of A Bitch/Metal Heart/Neon Nights/Bulletproof/The Abyss/Aiming High/Princess Of The Dawn/New World Comin'/Up To The Limit/Burning

Ekstra: Fast As A Shark/Pandemic/Balls To The Wall


Del på Facebook | Del på Bluesky

En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.