Høyst akseptabelt, Accept!

(Oslo/PULS): Visst mangler mr. Udo Dirkschneider i 2011-versjonen av den gamle tyske metalstorheten Accept, men med en som nesten låter likedann er det lov å slippe guttungen i seg løs igjen til "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Balls To The Wall".


Accept / /


Dagens Accept frontes av den passe ukjente amerikaneren Mark Tornillo. Aller viktigst er det at gitarist Wolf Hoffman og bassist Peter Baltes er på laget, og besetningen kompletteres med trommenomaden Stefan Schwartzmann (U.D.O., Helloween, Krokus, Running Wild) og rytmegitaristen Herman Frank (Accept fra 82-84 og senere Victory).


ACCEPT: Peter Baltes, Mark Tornillo og Wolf Hoffmann serverte publikum 80-tallsnostalgi. FOTO: ODD INGE RAND.

Blood Of The Nations er albumet, av en slik art at flere nettsteder skriver at det er et av fjorårets beste album. Og best av alt er at Accept i 2011 låter Accept, og ikke som det David Reece-frontede bandet som gav ut Eat The Heat som endte opp som et spørsmålstegn for svært mange tilbake i 1989.

Nye gode låter til tross, det er 80-tallslåtene som lager fest for tyskerne, drøye 25 år senere. Anført av "Starlight" og senere "Breaker", "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Princess Of The Dawn".


GUITARMADNESS: Det ble mange doble løp for Herman Frank og Wolf Hoffmann på Rockefeller onsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Det oser spilleglede og gjensynsglede med fansen av Baltes og Hoffmann, og selv om Tornillo ikke er den store frontmannen er 2011-versjonen mer enn velkommen.

Så får Dirkschneider fortsette å spille for halvfullt John Dee annenhvert år.

Accept spilte dette på Rockefeller:

Teutonic Terror/Bucket Full Of Hate/Starlight/Breaker/Restless And Wild/Son Of A Bitch/Metal Heart/Neon Nights/Bulletproof/The Abyss/Aiming High/Princess Of The Dawn/New World Comin'/Up To The Limit/Burning

Ekstra: Fast As A Shark/Pandemic/Balls To The Wall


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.


En mosaikk av David Bowie

(10.10.26) Vi har vært på Bowie-utstillinger i London, og fått oss litt av en opplevelse med stjernemannen.


Akkurat sånn er det – vi bare suser avgårde

(07.10.26) Stilig. En film helt og holdent i deLillos-ånd. Det er ikke alltid like enkelt å vite man vil.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.