Høyst akseptabelt, Accept!

(Oslo/PULS): Visst mangler mr. Udo Dirkschneider i 2011-versjonen av den gamle tyske metalstorheten Accept, men med en som nesten låter likedann er det lov å slippe guttungen i seg løs igjen til "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Balls To The Wall".


Accept / /


Dagens Accept frontes av den passe ukjente amerikaneren Mark Tornillo. Aller viktigst er det at gitarist Wolf Hoffman og bassist Peter Baltes er på laget, og besetningen kompletteres med trommenomaden Stefan Schwartzmann (U.D.O., Helloween, Krokus, Running Wild) og rytmegitaristen Herman Frank (Accept fra 82-84 og senere Victory).


ACCEPT: Peter Baltes, Mark Tornillo og Wolf Hoffmann serverte publikum 80-tallsnostalgi. FOTO: ODD INGE RAND.

Blood Of The Nations er albumet, av en slik art at flere nettsteder skriver at det er et av fjorårets beste album. Og best av alt er at Accept i 2011 låter Accept, og ikke som det David Reece-frontede bandet som gav ut Eat The Heat som endte opp som et spørsmålstegn for svært mange tilbake i 1989.

Nye gode låter til tross, det er 80-tallslåtene som lager fest for tyskerne, drøye 25 år senere. Anført av "Starlight" og senere "Breaker", "Restless And Wild", "Metal Heart" og "Princess Of The Dawn".


GUITARMADNESS: Det ble mange doble løp for Herman Frank og Wolf Hoffmann på Rockefeller onsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Det oser spilleglede og gjensynsglede med fansen av Baltes og Hoffmann, og selv om Tornillo ikke er den store frontmannen er 2011-versjonen mer enn velkommen.

Så får Dirkschneider fortsette å spille for halvfullt John Dee annenhvert år.

Accept spilte dette på Rockefeller:

Teutonic Terror/Bucket Full Of Hate/Starlight/Breaker/Restless And Wild/Son Of A Bitch/Metal Heart/Neon Nights/Bulletproof/The Abyss/Aiming High/Princess Of The Dawn/New World Comin'/Up To The Limit/Burning

Ekstra: Fast As A Shark/Pandemic/Balls To The Wall


Del på Facebook | Del på Bluesky

Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.