HIM: Screamworks: Love In Theory And Practice

Med sitt syvende album fortsetter HIM i kjent stil, men "Screamworks: Love In Theory And Practice" er ujevn.


Love-metalbandet HIM fra Finland har holdt det gående siden 1991, og gir nå ut sitt syvende studioalbum Screamworks: Love in Theory and Practice.

Bandet med Heartagrammet (krysning mellom et hjerte og et pentagram) har sin flirt med goth, men har nok endel glattere lydbilde enn andre i den sjangeren.

Siste albumet er heller intet unntak, her er kjærlighet nok en gang et vanskelig tema og Ville H. Valo fremfører i kjent stil. Åpningslåten "In Venere Veritas" er en av albumets sterkeste og mr. Valo trøkker til. Dette virker lovende for resten av skiva.

Deretter kommer det et par anonyme låter, heriblant singelen "Heartland" før neste låt av betydning kommer: "Dying Song". En lett liten rocker som legger seg fort på minnet.

"Like St. Valentine" kan også trekkes frem som et lyspunkt. En tøff rockelåt, som vil være midt i blinken å spille live. Ellers er det dessverre mange like og anonyme låter på dette albumet, og det hjelper ikke at Ville H. Valo innehar en noe begrenset stemmeprakt.

Men for all del: dette er HIM i kjent stil og albumet inneholder noen sterke låter. Så er du HIM-fan så vil du nok ha 13 sanger å se frem til. Er du ingen HIM-fan før dette albumet, så kommer du heller ikke til å tatovere Heartagrammet på skuldra etter å hørt skiva.


Del på Facebook | Del på Bluesky

HIM: Dark Light

(19.11.05) Finnen Valo og sitt HIM er tilbake med sitt femte album, etter å ha oppsummert med en best-of i fjor. Med store refrenger og fet produksjon innfrir HIM for femte gang uten å ta de altfor store sjansene


HIM: Hans Innmari slitne Majestet

(19.01.01) (Oslo/PULS): Med albumet Razorblade Romance var HIM (His Infernal Majesty) et av bandene som slo gjennom i fjor. Singelen ”Join Me” har vært spilt en del på MTV og albumet solgte til platina i løpet av bare to uker i hjemlandet Finland.
I Norge har derimot HIM-feberen vært ganske beskjeden. Verken albumet eller singler har ligget høyt på noen norske lister, men likevel var det utsolgt til konserten denne torsdagskvelden.


HIM: Razorblade Romance

(20.11.00) HIM (His Infernal Majesty) er et finsk rockeband og kanskje ikke så godt kjent blant folk flest. Har du MTV eller andre musikk-kanaler har du muligens sett videoen til balladen "Join Me In Death". Låta finner du på albumet "Razorblade Romance" blant i alt 12 spor, der du også finner en cover av Chris Isaaks "Wicked Game". Det er snakk om finsk goth-rock. Og det svinger skikkelig!


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.