Burt Bacharach hylles i Oslo

Husker du Burt Bacharach? Hvis ikke, så husker du iallefall musikken, enten du vet det eller ikke... Mannen klarte nemlig gjennom hele 60-tallet å lage så mange gode svisker at man ubevisst går rundt og nynner på låtene hans... Dette har 3 norske jenter gjort noe med. De vil rett og slett get "close to you".

Close To You / /

Av Petter Aagaard // 03.11.09


Foto: Bjørn Avlesen

På Chat Noir er det nemlig nostalgi så det ryker etter, med kostymer, retro sminke og ikke minst herlige dansetrinn (koreografert av Bjørn Holthe) som man kanskje sist så i en eller annen Austin Powers film. (En film som forøvrig har mye Burt Bacharach som bakgrunnsmusikk). Er du en av de som vil ha et lite gjensyn med "the swinging 60's" så vet du iallefall hvor du må dra hen. Mr. Bacharach har jo skrevet kjente og kjære låter til både Tom Jones, Aretha Franklin, Nat King Cole, Patti Labelle, Dionne Warwick, The Carpenters og Barbara Streisand (just to name a few). Han har hatt rundt 70 (!) Top 40 hits, og nå er altså mange av disse låtene samlet på rekke og rad, i en litt ny drakt...


Foto: Bjørn Avlesen

Øyunn Bjørge starter showet med den søte "Raindrops Keep Falling on my Head", flott akkompagnert av pianist Dan Lindén og Viktor Turegård på kontrabass. "What the World Needs Now" er fremført av en sjarmerende Jenny Storm Nielsen, og "Walk On By" er deilig sunget av Reidun Sæther. Sammen som en trio gjør de bl.a. en herlig versjon av "I'll Never Fall in Love Again" inspirert av Andrew Sisters i sangstilen. Det er herlige harmonier tvers gjennom showet, selv om høydepunktet var når Reidun sto helt alene på scenen og sang "A House is not a Home". På en nesten "svart" måte sang hun til en lammet sal, som nøt hvert sekund. Terningkast 6!


Foto: Bjørn Avlesen

Andre høydepunkt var selvsagt avslutningslåten som sørget for litt allsang, nemlig "That's What Friends are for", for ikke å glemme den kreative tolkningen av "Say a Little Prayer for You" som også fikk folk til å nynne med. Det eneste undertegnede har å sette fingeren på, er at selv om dette er alle gode låter, så kan det bli litt for ensformig når man hører dem alle etter hverandre. Kanskje man burde våge å gå enda lengre ut fra fasiten og modernisere disse klassikerne et hakk til? Bare en tanke...


Foto: Bjørn Avlesen

Forestillingen "Close To You" går også nå i kveld (tirsdag 3 november) på Chat Noir kl 19.30 og det er fortsatt mulig å kjøpe billetter. Jeg ville kjøpt hvis jeg var deg...


Foto: Bjørn Avlesen


Del på Facebook | Del på Bluesky

Burt Bacharach (1928-2023)

(10.02.23) Det er ikke alltid jeg tar til tårene når frontfigurer i populærmusikk-bransjen takker for seg. I dag gjør jeg det. Burt Bacharach var et unikum som komponist, og jeg aner rett og slett ikke hvor mange gledesstunder den mannen har gitt meg.

En hyldest til B. Bacharach & H. David

(04.05.00) 30. juni: Stedet å være heter Royal Albert Hall og ligger i London. En hel kveld til ære for det legendariske låtskriverparet Burt Bacharach & Hal David. Begge vil være til stede - og kanskje er det siste gang pop-verdenen får oppleve de to i samarbeid i levende live...?

Elvis Costello og Burt Bacharach: Painted from Memory

(14.12.98) Mange vil være overrasket over at en «rocker» som Elvis Costello velger samarbeid med soft-popens 70 år gamle konge ("Walk on By", "Raindrops Keep Fallin’ On My Hea","Say A Little Prayer"). Costello er imidlertid en av Bacharachs største fans, og resultatet av samarbeidet er formidabelt. Er det en plate du skal vurdere under julegranen, er det denne. "Painted from Memory" er ven musikk for den lange mørke vinterkvelden, rørende enkle melodier i avanserte arrangement.

Clipse og Tomora til topps fredag

(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.

Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.

Wilco er lyden av sommer

(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.

Geese viste seg hypen verdig

(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.

Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.

Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?