Slottsfjell 2009: Big bang på entusiastisk autopilot
Slottsfjellfestivalen i Tønsberg sin første dag ble en dag med stort sett norske favoritter, inkludert en norsk headliner som hadde en populær gjesteliste.
Slottsfjellfestivalen 2009 / /
The Wombats
Første internasjonale band på hovedscenen var en av fjorårets store hyper, The Wombats. Konserten viste imidlertid at de ikke er verdt hypen. Publikum så fornøyde ut, men The Wombats hørtes ut som masete emoindie. Hitlåter som "Kill The Director" og ikke minst "Let's Dance To Joy Division" fungerte ganske bra, men ellers ble det mere skrik og skrål enn melodi. Verst ble det når de skulle roe ned med en ballade. Vokalistens stemme kan være masete på rockete sanger, men på rolige sanger blir det rene kråka.
 THE WOMBATS: Ble litt masete på Slottsfjell. |
Real Ones
Bergenske Real Ones var fornøyd med solen i Tønsberg og ga publikum en god opplevelse. Allerede fra starten med "Since this Morning" kunne man høre fans som sang med. Folkrockbandet fulgte opp med "Lonesome Town" og fikk med seg publikum på allsang og kos med "Song of An Old Man".
Akkurat da hadde det nok vært perfekt om gjennombruddslåta "Bratislava" kom som neste låt, et ønske som faktisk ble oppfylt. Dette ble konsertens høydepunkt. "The Neighbourhood" ble spilt med nystemt citar, og citaren ble et morsomt symbol på bergensernes bysang "Nystemten" og fikk nok bergensernes hjerter til å banke litt fortere. Real Ones avsluttet konserten med "Every Dog Has It's Day", en låt som fikk publikum til å synge med og gå fornøyd videre til neste konsert. Dette bandet sine konserter er som regel en koselig affære - også denne gangen. Det er bare å glede seg til neste gang!
 REAL ONES: Lagde god festivalstemning i Tønsberg. |
Motorpsycho
Leverte en maktdemonstrasjon på fjellet. Rockeren "No Evil" startet konserten med et brak. Selv om konserten til tider var litt preget av den litt for psykeliske sisteplata Little Lucid Dream, ble det aldri kjedelig. I motsetning til konserten på Roskildefestivalen i 2008, gjemte de seg ikke bort i røyken og psykedeliaen på scenen. Et godt eksempel på det var "All Is Loneliness" som ble litt i overkant lang, men ikke verre enn at enkelte av tilskuerne tok helt av. Høydepunktet, om det skal plukkes et, var "Greener". Ryan og Sæthers duett ga denne undervurderte klassikeren fra Blissard en ny dimensjon. Ellers må den kontante rockeren "Walking On the Water" nevnes, som var en god avslutning på en fantastisk konsert.
 MOTORPSYCHO: Overbeviste med norsk kraftrock. |
Big Bang m/gjester
Hovedattraksjonen torsdag var Big Bang. De gjorde som vanlig en god jobb, men jeg kan ikke si de er verdens mest entusiastiske band. «Dere er kanskje det beste publikumet vi har spilt for i år», sa Øystein Greni. Jeg understreker at han sa det, ikke ropte, slik en skulle tro var vanlig for å få med seg publikum. Heldigvis har de låtmateriale som kan holde liv i publikum. "Swedish Television", "Wild Bird" og "Saturn Freeway" holder alltid mål. De to første gjestene kunne vi derimot klart oss uten. Hverken Maria Orijoga eller Anne Lise Frøkedal ga varig inntrykk. Da publikumsfavoritten Thomas Dybdahl kom og fremførte sin "Babe" med Big Bang, var det forøvrig nydelig.
Slutten av Big Bangs konsert var best. Ved siden av nevnte Thomas Dybdahl, var også Lars Horntvedt og King Midas' Ando Woltman gjester. Men Big Bang gjorde det kanskje aller best alene. På "Heaven & Stars Above" slapp de seg skikkelig løs og jammet vilt mot slutten av låta. Avslutninga "Isabel" var en rolig sang med et nydelig gitarspill. Her viste Big Bang en annen side enn deres trauste vers-refreng-vers-rock. Dersom de fortsetter å utvikle seg sånn vil konsertene få en ny dimensjon.
 BIG BANG: Alle festivalers favorittband hadde med seg celebre gjester. |
Del på Facebook | Del på Bluesky