of Montreal: Skeletal Lamping
Dels absurd, dels flott å høre på. Fjorårets Skeletal Lamping fra of Montreal er overveldende, oppfinnsom og eksperimentell. Her blåser de over bøttevis med sjangere. Vil du ha variasjon, så får du det her. Denne skiva er et melodisk puslespill.
Of Montreal er en merkelig gruppe. Gitarist, vokalist og låtskriver Kevin Barnes i sin androgyne skikkelse er utvilsomt bandets frontfigur. De ble for sikkerhets skyld dannet i Athens, Georgia i 1996 og har rukket å gi ut 10 album allerede.
Jeg måtte stadig kikke på displayet på cd-spilleren for å finne ut om det var samme låt eller en ny som ble spilt. De ofte komplekse overgangene glir over i hverandre og låtene går omtrent i ett. Det er bare å henge med i svingene.
Du finner nok av 70- og 80-talls referanser på denne skiva, som Sparks, Queen, Prince, ELO, 10 CC, Can osv. Og ikke minst "sex-funken" til Scissor Sisters fra dette tiåret er det lett å sammenligne med på de heftigste danserytmene. Du finner synthpop, indiepop, glamrock, disco, funk, prog, psykedelia-pop og electronica. Alt blandet sammen i en herlig smørje.
Dette er til tider så komplekst at om du er av den litt utålmodige typen, glem det! Skeletal Lamping må du regne med å spille 6-10 ganger før du kanskje forstår den. De fleste brikkene faller etter hvert på plass. Kevin Barnes i sitt alter ego Georgie Fruit synger mye i falsett, og i dette formatet passer det bra. Tekstene hans fråtser i vanskelig følelsesliv og sex i alle mulige varianter.
På låter som For Our Elegant Caste, An Eluardian Instance og Plastis Wafers synes jeg of Montreal er på sitt beste. Og rå er starten og slutten på Mingusings. Det er i det hele tatt mye snadder å velge i på dette albumet..
Musikalsk sett inneholder skiva altså mange spennende fragmenter. Så mange at det kan virke overveldende. Synes det går litt utover det helhetlige. Nettopp det kan bli en slags svakhet her. Likevel, skiva grenser til galskap. Morsom galskap!
Del på Facebook | Del på Bluesky