NAME - Weird is the new cool
Name er snart aktuell med albumet "Drum", og han er den nye fargeklatten Norge har å tilby musikkverden. Ja, jeg sa verden, fordi her er det nemlig potensiale til tusen. Bare hans måte å blande norsk og engelsk i sin talemåte på er jo så humoristisk at det er grunn nok til å lese dette bissare intervjuet. Read on...
NAME - DRUM
Name er altså tredjemann i rekken i Puls sin "Norsk Soul Spesial". Med en gullkantet platekontrakt med Universal er denne artisten om mulig, enda mer verdensvennlig og tidsriktig enn f.eks Jarle Bernhoft og Ole Børud, men dette vil tiden vise. Jeg tar i alle fall å besøker Jørgen Johnsen (som han egentlig heter) og hans produsent Thomas Eriksen i deres studio like ved Solli Plass. Jeg får en hyggelig omvisning av fasilitetene, hilser bl.a. på David Eriksen og hans lille hund "Bono". Påspandert en sunn frokost blir jeg også, men klokken er over 12.00, så jeg er mest keen på å prate, og det skal jeg love deg at en annen person også er. Dette intervjuet er mildt sagt kraftig kuttet ned pga at Puls ville ha gått tom for websider hvis alt denne mannen snakker om skulle vært med. Du vil nok likevel få et godt inntrykk av hva denne mannen har på hjertet.
Som en tidligere DJ/rapper, når merket du at du var en "soulsanger"?
Tidlig Jeg hørte på pappa sine James Brown plater allerede når jeg var 5 år. Han var en soul/funk bassist som hadde en haug med vinyl hjemme. Jeg hadde ikke som alle andre en urnorsk bakgrunn fra 80-tallet.
 NAME: "Det er trist for meg å ikke ha problemer, fordi da blir det kjedelig musikk." FOTO: Bjørn Avlesen |
Denne mannen ble altså oppvokst med soul-musikken ved sin side, men han som Ole Børud overrasker meg likevel litt med svaret på neste spørsmål:
Hvem er hovedinspirasjonen?
Mamma jobbet på Pizzanini, en av de beste pizzaene i Norge for øvrig, og hu fikk tak i på jobben en mix-tape med tidlig Michael Jackson og jeg ble helt solgt. Han sang mye svartere før han kom i stemmeskiftet. Etter hvert begynte jeg å høre mer og mer på Prince. Jeg er også en veldig stor fan av Tom Waits, David Bowie, James Brown, Outkast og George Clinton.
Tom Waits er visst en så stor favoritt fordi han er så trist og lei seg hele tiden, noe Jørgen tydeligvis kan relatere seg til. Men han burde jo egentlig stråle av glede, med tanke på all den spilletiden hans første single "Hand me down" har fått det siste året.
Er du fornøyd med suksessen med din første single?
Tja Singelen har jo ikke den samme sounden som resten av skiva. Den er ikke i nærheten en gang. Folk kommer til å bli helt satt ut når de hører albumet. Det er en veldig mørk affære, på en fin måte. Det er absolutt vakkert, og veldig modig, fordi vi rører inn på soul, rock og new wave. Fire av låtene har ingen sjanger forresten. "We're just a couple of musical crackheads, and we do anything to get that fix."
Produsenten Thomas sitter ved siden av meg, blander merkelig nok en banan ned i peanøttsmøret på brødskiven mens han slenger inn at det tok over et halvår med eksperimentering for å komme fram til deres særegne lydbilde. De startet med låter fra 80 - 140 BPM som til slutt endte opp i 140 -204 BPM. En radikal forandring i tempo altså. Alle tekster og melodier er komponert av Name, mens Thomas står for det meste av det musikalske.
 NAME: "Jeg er bare en rar mann som ikke passer inn noen plass egentlig." FOTO: Bjørn Avlesen |
Hvor viktig er din falsett på låtene?
Jeg bruker falsetten mye, fordi jeg er veldig god til å synge falsett. Stemmen min er veldig nøytral egentlig, men jeg er en veldig rytmisk vokalist, ikke så langt ifra Axl Rose, han synger jo som en "black man".
Han begynner å synge "Welcome to the Jungle" og det låter nokså tøft, så jeg informerer om at jeg tar opp denne samtalen, slik at jeg kan selge dette som bootleg i en nær framtid. Da brøler han ut: "It's gonna be worth a lot of money sometime."
Han var som niåring vokalist i et Guns N' Roses tributeband i Fredrikstad, noe han ler litt av nå, men han er mer interessert i å prate om hans debutplate som han har stor tro på. Det var opprinnelig en hiphop-skive han lagde, men etter flere år med personlig utvikling ble alle låtene på plata skiftet ut, untatt tittelen.
Hvorfor heter egentlig plata "Drum"?
 DRUM: Album i salg fom 12 januar |
Først het albumet faktisk "Walking to the beat of the drum". Utrykket betyr å være annerledes, fordi skal man lage noe helt nytt, så må man gå "back to basics", og det er ikke noe som er mer basic enn en tromme. Jeg kommer nok til å lage bedre skiver enn denne førsteskiva, men det er fortsatt en perfekt skive, fordi jeg er 26 og jeg vet hva jeg driver med. Jeg og Thomas samarbeider forresten utrolig bra. Produksjonen er veldig uortodoks og merkelig, hvis ikke du hører det, så har du ikke musikalsk øre.
Han fortsetter meg en lang historie om hvordan de to møtte hverandre på MySpace og hvor utrolig fort de fant tonen.
Første gang jeg møtte Thomas i studio snakket jeg i 3 timer nonstop, og han ble ganske satt ut. En hel livshistorie på 3 timer liksom. Først hadde jeg planer om å gi ut et dobbeltalbum, og så var vi inne på å gjøre alt akustisk. Jeg er en utagerende psykopat, og slik som Prince var fra 1980 til 1988 er liksom det jeg ser på som en musikalsk utfordring: Og skape noe som er like bra, eller bedre. Dette blir altså den største utfordringen, fordi Prince er ikke forstått av alle. Folk som ikke har Prince som en av sine topp 5 favorittartister, tror jeg ikke helt forstår musikk i sin helhet.
Name var forøvrig med på Prince-hyllesten "Shockadelica", og er mildt sagt forbannet på at hans bidrag "Darling Nikki" ikke ble nevnt i noen av anmeldelsene (Han ble ikke nevnt i Puls heller). Av den grunn, og kanskje noen andre så er denne coverlåten også med på hans eget album. Vi begynner å snakke litt om Mira Craig, fordi de har kjent hverandre siden 2001, men de har visst to helt vidt forskjellige syn på hva musikk skal være, så det blir nok ingen kollaborasjon med det første.
Jeg lager jo fitte og kuk, litt sperm, masse ekkelt, veldig hedensk da. "I love God, but I'm a sinner." Og for meg så er det nøkkelen til god musikk. "I had my share of struggles", og det resulterte til "a lifetime supply" of tekster. Det igjen inspirerer meg til å tørre å "boldly go where no man has gone before and I quote Star Trek William Shatner " Fordi jeg er ikke redd for å åpne meg Jeg har fortsatt problemer, som alle andre, men det er trist for meg å ikke ha problemer, fordi da blir det jo kjedelig musikk.
 NAME: "Jeg krever ikke at alle skal like musikken, men jeg krever de skal respektere det." FOTO: Bjørn Avlesen |
Han har kanskje et lite poeng, fordi etter hvert får jeg høre disse låtene, og da skjønner jeg endelig hva han snakker om. Selv om lydbildet er rammet inn av div keyboards, så er dette en eklektisk samling som kan skape en liten debatt i lille Norge. Men ikke ta mitt ord på det, "time will show"
Det har jo ikke bare vært soul Jørgen, hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å rappe i '97 og fikk min profesjonelle debut i 2000, og etter å ha kommet på en andre plass i Danmark på en rap-battle året etter så var jeg en stund sett på som Norges nye hiphop-håp. Allerede i juni-utgaven av Natt & Dag 2001 skrev de om meg. Jeg dro rundt og turnerte med bl.a. Equisez. Jeg ble akseptert i det miljøet fordi jeg var en "outkast", akkurat som dem. Du må ikke ha en "PHD" i weed liksom. De gutta der jobber jo til og med med Mari Boine o.l. Jeg jobbet så som profesjonell DJ i 3 år, og var masse bak i kulisene til Pass It-gjengen. Jeg er jo obviously ikke hvit, ikke svart heller Jeg er jo bare en rar mann som ikke passer inn noen plass egentlig.
"Rar" er vel kanskje det rette ordet, fordi det er nok ikke mange i hans miljø som er avholdsmann, ikke-røyker og over gjennomsnittet anti til dop. Denne fyren drikker ikke kaffe en gang... Men hvor får han rusen sin da fra?
Hva annet enn musikk er det som har "soul"?
Sjel er noe man putter inn i noe Mat for eksempel, som sjokolade. "Soul" er jo over alt Kjæresten min er en av de få som har soul. Hun er så menneskelig hun at "she surpasses human". og ja Soul er bier på sommeren
Produsent Thomas Eriksen (som for øvrig er "a son of a preacherman") legger til at "Soul" er granskning i seg selv, som igjen reflekterer mange av låtene jeg får høre. Uansett om han skriker ut seksuelle tekster eller synger alvorlige melodier er det overflod av lidenskap som er på vei ut. Ikke bare i musikken, men også i dette intervjuet, fordi han blir faktisk litt frustrert når jeg sier at det sannsynligvis ikke blir noe bilde av han på forsiden av neste Puls magasin. Han kan liksom ikke helt forstå hvorfor, fordi han føler han har lagt en skive som fortjener oppmerksomhet.
Hvilke forventninger har du til dette solo-prosjektet da?
I Sverige så er det allerede interesse fra veldig mange hold, men jeg vil ikke si mer om det akkurat nå. Mine forventninger til albumet har jo allerede blitt innfridd. Folk over hele verden liker min forrige single, jeg har jo tross alt en MySpace, og jeg blir fanget opp av en del bloggere. Vi vet eksakt hva vi driver med, vi er "on the top of our game". Det er en utrolig "liberating" følelse. Thomas synes at skiva er "a masterpiece". Samtlige av låtene på skiva er bedre enn førstesingelen. Den neste plata "Drum Pt. II" blir nok mye mer skranglete.
Han har nemlig en plan om en "Part II" og en "Part III", en trilogi altså, som han til slutt vil selge som en trippeldisk. Det er tydeligvis ingenting som kan stoppe ambisjonene til denne unge Fredrikstad-gutten.
 PARTNERS IN CRIME: Name og Thomas Eriksen. FOTO: Bjørn Avlesen |
Tror du forresten man blir rik av denne bransjen?
Absolutt Vi lager jo noe som har et universell appell. Hvis Gudene vil ha det sånn, så blir dette begynnelsen på noe som genererer penger. Man kan ikke bli rik av å bare selge 15 000 eksemplarer i Norge. Du må ha en break som gjør at du får suksess. Jeg har godtatt det synkende platesalget for lenge siden, så du må tenke mye større. Hvorfor skal ikke jeg bli skuespiller f.eks? En sånn karakterskuespiller som spiller den samme rollen i alle filmer.
Thomas legger til at alt handler om å gjøre noe riktig. Man finner en eller annen pakke, som man treffer med et eller annet. Jørgen blir fort med i samtalen igjen og skyter inn masse skryt om sin produsent, som kanskje etter hvert vil gå solo selv.
Thomas er jo allerede en stjerneprodusent. Om 3 år kommer han til å tjene mye mer penger enn meg Kanskje Det er forresten mange opplyste unge mennesker der ute nå, pga internett. De har access til alt, så de er så "developed musically" allerede. Disse folkene kommer jeg til å nå. Alt fra 20 til 50-åringer. For å si det på en annen måte: Musikkelskere kommer til å elske denne skiva. De kommer til å se på dette som en viktig skive, i en tid det ikke er så mange viktige skiver. Jeg vil at det skal være starten på en verden som følger nøye med på hva jeg driver med.
og der bryter jeg inn Etter mye latter, litt tårer og til og med noen fornærmelser mot meg, så merker jeg at vi trenger et lite pusterom. Han hinter om masse ting som kommer til å skje, som jeg dessverre ikke kan skrive om akkurat nå, men hvis halvparten av det han sier blir realitet, så kommer vi nok til å høre mye mer av denne energibunten fremover.
Jeg føler som musiker at dette blir en suksess Du er et musikalsk mehe hvis du ikke hører at det er kvalitet i det vi driver med. Altså, jeg krever ikke at alle skal like musikken, men jeg krever de skal respektere det.
Og med det kan vi avslutte denne formiddagen med over 4 timer med bisarr prating. Man kan ikke gjøre noe annet enn å like denne hårløse herremannen, som altså har fornærmet meg flere ganger i løpet av intervjuet. Han sier at disse "utbruddene" er Tourettes, men den blir vel litt for tynn. På vei ut av studioet så sier han derimot følgende:
Jeg liker å snakke, det er det jeg gjør, det er det jeg alltid har gjort, det er derfor jeg har fått muligheter så enkelt i livet mitt, fordi jeg er flink til å snakke for meg
 NAME: "My plan is world domination... Like Blofeld!" FOTO: Bjørn Avlesen |
2 soulartister om Name
Jarle Bernhoft
Må bare bøye meg i støvet for "Hand me Down" låta. Hvis John Woo hadde laga synthig popmusikk hadde det lått sånn, sinnsykt effektivt. Et refreng med lim på, og nydelig skakk outro.
Ole Børud
Jeg kjenner mange av musikerne til Name. Thomas er en utrolig dyktig produsent, og den pakka som de har gjort, synes jeg er ekstremt bra gjennomført.
 FUNNY: Undertegnede kan ikke gjøre noe annet enn å le rundt denne mannen. FOTO: Bjørn Avlesen |
Del på Facebook | Del på Bluesky
Span sliter
(24.04.05) (Oslo/PULS): 2005 har ikke akkurat startet strålende for bandet som var spådd en internasjonal fremtid. Den globale lanseringen av "Mass Distraction" ble mislykket, oppfølgeren "Vs. Time" har nærmest oppnådd norgesrekord i slakt da den kom ut for noen uker siden. Rockefeller var fylt godt opp denne lørdagen, men det var ikke motivasjonen til bandet.