Baskery - Råere jenter finner du ikke!
(Oslo/PULS) September måned fortsetter å overraske. Først var det funk med George Clinton, så var det deilig soul med Jarle Bernhoft, overivrig gospel med Kirk Franklin, energisk cabarèt på Wallmans Salonger, og når man trodde at glasset var fullt, så renner det bokstavelig talt over, og det på Gamla av alle plasser, med en power-trio dere aldri har sett maken til. Mine damer og herrer, ta vel imot Baskery, dronningene av groovy bluegrass.
Baskery / /
 SUNNIVA: Så vakker som det går an å bli. FOTO: Stian Frøysang / thepurefilth.com |
Med attituden til et punkband, så leverte Stockholms-søstrene Greta, Stella og Sunniva Bondesson en konsert som man kommer til å snakke om lenge i ettertid. Med den ene jenta vakrere enn den andre sjarmerte de publikum med sin tøffe og råe sound som var skremmende Rockabilly-catchy. Jeg kan ikke si noe annet enn at disse jentene kicked some serious doo-doo ass!
De hadde faktisk ikke en eneste kjedelig låt, og alle med unntak av en var selvskrevet. Greta spilte kontrabass med hard, massiv slapping, Stella mestret både banjo (med fuzz), munnspill, trommer og skarp, og ikke minst koring, og av og til alt på en gang. (!) Hjerteknuseren Sunniva sang lead på de fleste låtene og spilte akkustisk gitar med en så stor sjarm at man skulle bare ønske at det var 29 februar, slik at hun kunne hoppe av scenen å fri til meg. Jeg hadde svart ja på rappen... Nevnte jeg forresten at hun skrek tøffere enn Janis Joplin?
 POWER-TRIO: Faren var med tidligere, som trommis. FOTO: Stian Frøysang / thepurefilth.com |
Disse nydelige jentene har visst vært konstant på turnè i over 7 uker nå, bl.a. i Canada. Neste stopp er derimot England, men før det, skal de innom Verdensteatret i Sandefjord, Kulturpuben i Lillestrøm, pluss blues-festivalene i Salten og Odda. Spring den som kan, fordi det spiller ingen rolle hvilken musikk du liker. Disse jentene er for alle og enhver, og merk mine ord: Det er ikke lenge før navnet Baskery er like kjent som, vel, hva skal jeg si? iPhone... (Tok kanskje litt i der...)
 GRETA: Smiler lite, men veldig konsentrert. FOTO: Stian Frøysang / thepurefilth.com |
Jentene virket faktisk litt slitne mellom hver låt, så de drakk Munkholm på scenen. Det skal derimot sies at når hver låt startet med sin forrykende og heftige groove, så hadde de glemt at de var sliten, og de sparte ikke på kruttet i det hele tatt. Alle de 3-stemte koringene var top notch, og de til og med skippet en ballade, fordi de fikk sånn fot på å holde tempoet oppe... Jeg tror iallefall det var grunnen for at de droppet balladen. (?)
Deres nye single One Horse Down var genialt catchy, det samme kan sies om den livlige Spoken Word, men undertegnedes favoritt var deres tolkning av en alternative techno, eller alternative crap som de selv kalte den, hvor de sang setningen I dont wanna go to bed, with a man from town ca 60 ganger etter hverandre på forskjellige måter, akkurat slik en techno-låt vanligvis blir bygget opp... La oss nå bare håpe at det var Stockholm by de snakket om, og ikke Oslo.
 STELLA: Banjo med fuzz er ikke noe å kimse av. FOTO: Stian Frøysang / thepurefilth.com |
Sunniva som sang mest lead kunne ha gått solo LETT, men du vet, sisterhood og alt det der. I alle fall, denne konserten kom helt uventet på meg, og det er sjeldent man springer rett etter en konsertopplevelse og kjøper plata, men det var altså tilfelle denne kvelden. Undertegnede kan telle på 2 fingre de gangene han har gjort det før... Første gang var når jeg så Terje Nordgarden spille på en liten pub i London, og andre gangen var i pausen mellom første og andre akt av Queen-musikalen We will rock you, også det i London.
Tilbake til jentene: Hvis dere fremdeles er skeptisk på denne overivrige anmeldelsen, så må dere bare sjekke ut Baskery sin webside, og ta en lytt for dere selv. Dere kommer nok til å både høre på en og to låter. Jeg må likevel bare stille spørsmålet: Hvorfor er svenskene så mye bedre enn oss når det gjelder musikk? Først Salem Al Fakir, og nå det her... http://www.myspace.com/baskery
 BASKERY: Merk dere navnet. FOTO: Stian Frøysang / thepurefilth.com |
Min Puls-kollega Odd Inge Rand har ofte skrytt av at han opplevde Travis på So What lenge før de ble verdenskjente. Vel, nå kan jeg i alle fall si at jeg opplevde Baskery på Gamla...
PS: En ekstra stor takk til min venn Peder som overtalte meg til å bli med på Gamla denne småkalde torsdagskvelden, da jeg var både sliten, trøtt, vondt i visdomstanna og allerede hadde vært på 3 flotte konserter tidligere denne uka.
Del på Facebook | Del på Bluesky