Vellykket comeback fra My Bloody Valentine

My Bloody Valentine entrer konsertscenen igjen etter mange års fravær. Uten store ord og fakter framfører de sin visjonære popmusikk på en fortreffelig måte under kveldens konsert.


My Bloody Valentine / /


My Bloody Valentine er pionerer innen sjangeren avansert og fengende gitarpop. De utviklet raskt sitt eget sound, som dannet skole for en hel generasjon med britiske band på begynnelsen av 90-tallet. Bandet forsvant etter plata Loveless, som kom i 1991, men i sommer gjenoppstår de på europeiske festivalscener.

Bandets musikk er kompleks, støyende og melodiøs på samme tid. Melodiøse gitarriff og lavmælt vokal blandes med spennende effekter og tidvis støy. My Bloody Valentines skjøre og støyende lydbilde gjengis perfekt på scenen i kveld. Detaljene og nyansene i de flotte låtene deres kommer tydelig fram fra første strofe.

Bandet gir oss mange smakebiter fra de to langspillerne de ga ut i løpet av sin korte storhetstid. Konsertens høydepunkter blir Feed Me With Your Kiss og avslutninglåta You Made Me Realize. Denne inneholder en buldrende støysekvens som varer i ti minutter. Men bandet er først og fremst eksponenter for gjennomarbeidet, tidløs og vakker popmusikk denne kvelden på Øyafestivalen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

My Bloody Valentine gjenforent! - Konsertoppdatering

(18.11.07) I følge The Daily Swarm har My Bloody Valentine's Kevin Shields bekreftet at de legendariske shoegazerne er sammen igjen, at de har vært i studio og spilt inn nytt materiale, og at en ny LP (!) definitivt er på trappene. Gladnyheten ble sluppet i et intervju den notorisk skye bandlederen gjorde med Ian Svenonious for Soft FocusVBS.tv.


Soundtrack: Lost In Translation

(22.02.04) Kevin Shields har slitt med skrivesperre siden han bergtok verden med My Bloody Valentine og ”Loveless” i 1991. Nå er han endelig tilbake, soundtracket til Sofia Coppolas ”Lost In Translation” byr på fire sterke Shields-komposisjoner som gjør ventetiden til MBV-comebacket levelig enda noen år til.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.