Bare Egil Band - Ikke bare bare det...

(Oslo/PULS) Det allerede legendariske Bare Egil Band avsluttet sin lille festival turnè på Rockefeller med et fyrverkeri av en konsert lørdag kveld. Med et noe skuffende oppmøte så leverte han varene likevel, og ikke minst backing-bandet Ikke Bare Bare Egil Band Band. Til alle dere som ikke var der, fortvil ikke, denne konserten kommer nemlig på DVD.


Ikke Bare Bare Egil Band Band / /



Foto: Bjørn Avlesen

Først, la oss gå litt tilbake i tid: For de av dere som ikke husker på Egil Hegerbergs solo-strabaser for 10-12 år tilbake, husker sikkert på hvitevare-rockbandet Hurra Torpedo og ikke minst, det politisk engasjerte hardrock-bandet Black Debbath, som begge har solt seg i media det siste tiåret. Egil er å finne i begge disse bandene + en håndfull til, på selveide Duplex Records.


Foto: Bjørn Avlesen

Nå i sommer så kom det etterlengtede andrealbumet ”Sanger fra Bare Egil By”, med undertittelen ”Det noe svakere andrealbumet”, noe som dessverre var helt korrekt. Den livlige originaliteten som hans 1996 utgivelse ”Absolutt ikke Bare Egil Band” hadde er nesten sporløst forsvunnet. De nye låtene mangler rett og slett de snertne melodilinjene, alt har blitt så mye mer røffere, og ikke minst, tekstene har (om mulig) blitt enda mer surrealistiske. Det høres bare ikke ut som Bare Egil Band lengre. Han er ikke alene med kassegitaren noe mere, så en ting kan trygt sies, han kommer ikke til å bli anklagd for å plagiere seg selv... Når det er sagt, så klarer han likevel å gjøre de nye låtene spennende live.


Foto: Bjørn Avlesen

Backingbandet består av medlemmer fra El Cuero, og de varmet også opp før Egil entret scenen i fullt sykkelantrekk, med hjelm og hansker. Han startet kvelden med en av de sterkere låtene på hans nye plate, ”Gulost i Doss”. Publikum var med fra første sekund, og energien kokte. Med en 4-manns blåserekke ledet av Peder Øiseth på trompet skulle dette ingen ende ta, og når den instrumentale låten ”Dur & Moll” startet fikk folk seg en god latter, spesielt når Egil forsvant, men kom fort tilbake på scenen i en Kim Jong Ill lignende kostyme, og han skulle prøve å forklare tanken bak å komponere en sang med både dur og moll i seg. Priceless…

Heldigvis så var Egil i det nostalgiske hjørnet denne kvelden, fordi når han startet med kultklassikeren ”Arne” alene på kassegitar, fikk han med seg hele Rockefeller på falsett-allsang. Det var ingen tvil om at folk ville høre de gamle slagerne, og hyl som ”Spill Skooo!!!” kom ca hvert fjerde sekund. Men Egil hadde noe enda mere spennende på lager. Han fortalte at han hadde blitt husdikter for et P2-program, og hadde fått i oppgave å skrive en sang om ”Dommedag”, og her viste Egil sin absolutte styrke, fordi han hadde alle i sin hule hånd da han skrek ut sin frustrasjon over dette temaet. Undertegnede var omringet av latter, og dette kan trygt sies å være en av høydepunktene på kvelden, i alle fall noe av det morsomste. Gled dere til DVD'en.


Foto: Bjørn Avlesen

Etter en gode dose med rock, så vant han tilbake publikum med den nye ”Sløy, dopforherligende reggaelåt”, som roet ned tempoet, og faktisk viste fram en helt ny side av Egil, han kan synge ganske fint. Den nye singelen ”Politimester Egil” (som alle bare kaller for ”Hasj.”) fikk opp stemningen igjen, men den var dessverre alt for kort. Her burde virkelig bandet ha tatt sin tid, fordi publikum hadde nettopp kommet i gang igjen. Dette problemet dukket faktisk opp flere ganger i løpet av kvelden, da Egil gikk inn i nok en lang historiefortelling, og selv om mange av historiene var morsomme, så ble det litt for mye informasjon om ”Bare Egil By” der en stund.


Foto: Bjørn Avlesen

Den kunstneriske delen av konserten (hvis man får lov til å kalle det det) var selvsagt ”Psykopat-Egil-Suiten” som virket som en neverending hyllest til psykedelisk hippie-rock fra tidlig 70-tallet. I bar overkropp så vandret han rundt på scenen, og pratet med forskjellige sider av sin personlighet. (?) ”Jeg vil gjerne takke meg selv, for å være her” sa han før han begynte med sine største klassikere. Utrolig vittige versjoner av både ”Speidern” og ”Asfalt”, men ikke minst, en hardcore versjon av Rhiannas pop-låt ”Umbrella”, hvor han tok fram et toalett og spydde i mens han sang refrenget: ”Ella – Ella – Ella – Hey Hey Hey” osv. Budskapet kom fram, og det var veldig underholdende å se på.


Foto: Bjørn Avlesen

13 medlemmer fra Oslo Faggott (!) Kor dukket plutselig opp når alle trodde at kvelden var over, og ble med på bl.a. den store klassikeren ”Sko”, til alles store glede. Blåserekka var tilbake og det ble en eksplosiv hardrock avslutning på en turnè som ikke kan sees på noen annen måte enn en suksess.


Foto: Bjørn Avlesen

Konserten ble som tildigere nevnt filmet og den vil bli gitt ut på DVD sammen med div. NRK-dokumentarer han har gjort den siste tiden. Han spøkte for en liten stund tilbake om at NRK skulle lage en egen Bare Egil TV, og vet dere hva? Det hadde kanskje ikke vært noen dum idè.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den musikalske festen som ingen ende ville ta

(15.06.24) Multiartisten Egil Hegerberg leker for tiden med nye (gamle) takter, og på et fullsatt Skuret, så det ut som om at publikum var strålende fornøyd med hans nye musikalske konsept. For the record: 80% av de som fylte salen hadde skjegg!


Miniøya: Bare Egils Spellemannslag

(09.06.24) Bare Egils Spellemannslag. Meritterte tradisjonsmusikere frontet av den uoffisielle norgesmesteren i barnslig. Det ligger an til en knallavslutning av Miniøyas første dag. Hør rapporten her.


Bare tull fra Ikke Bare Bare Egil

(10.06.20) Lars Lillo-Stenberg avslutter med å si at han er «veldig imponert». Mon det. For dette var virkelig bare sludder og vås, fra ende til annen.


Hurra Torpedo: World domination awaits!

(10.09.09) (Oslo/PULS): Norges kanskje mest sære band Hurra Torpedo hadde en maktdemonstrasjon av en energifest på Rockefeller i går kveld. Farbror Blå, Farbror Blå og Farbror Blå viste en gang for alle at de kanskje er verdens beste hvitevarerockeband.


Puls på trikketur med Bare Egil

(01.10.08) Sent en mandags kveld sms’er jeg Egil Hegerberg for å avtale et intervju med han. Mannen er jo plateaktuell og har en del konserter fremover, så man kan trygt si at han er i vinden for tiden. Etter bare 2 minutter får jeg svar, hvor han skriver at han vil gjerne møte meg på trikken ved Stortorget i morgen kl 19.00. Han lover meg både intervju, intimkonsert og litt sightseeing. Dette var kanskje litt mer vind enn jeg hadde forventet meg ut av en liten sms, men for all del, jeg kjører på, full gass…


"Slem kjøpmann" i fri dressur

(18.01.08) (Kristiansand/PULS): Tøysegutten Egil Hegerberg har en bråte med snurrige bandkonstellasjoner bak seg, men nå er han tilbake der det hele startet: helt alene, som Bare Egil. Bevæpnet med sylskarp humor og en akustisk gitar, er han nå på veien for å spille inn materiale til en ny liveplate.


Bare Egil er Bare Egil og ingen andre

(14.06.04) (Bergen/PULS): Foran en ganske full konsertscene spilte Bare Egil gamle og nye sanger på Kvarteret. Alene med gitaren holdt han publikum i humør, og de var helt med under hele konserten.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.