Bare Egil er Bare Egil og ingen andre

(Bergen/PULS): Foran en ganske full konsertscene spilte Bare Egil gamle og nye sanger på Kvarteret. Alene med gitaren holdt han publikum i humør, og de var helt med under hele konserten.


Bare Egil Band / /


Bare Egil startet konserten med en del nytt materiale. Av det var kanskje sangen om orddeling mest interessant. En samfunnsrefsende Bare Egil. Man kunne nesten tro at han var preget av Black Debbath. En del av de nye sangene manglet likevel noe av snerten i humoren som kjennetegner plata "Absolutt Ikke Bare Egil Band". Det var også disse det blei ropt etter under konserten. Noen ropte etter "Arne" og "Sko" helt til de kom mot slutten av konserten. Det ødela litt av fortellingene til Egil mellom låtene. De er jo ofte like sprø som sangene selv, så det var greit at han sa i fra at de dreit seg ut.

Det var likevel ikke "Sko" og "Arne" som var de største høydepunktene under konserten. Når Bare Egil improviserer en helt ny tekst til "Speideren", og lager en appendix til "Alle Dyr", er det legendarisk.

Bare Egil Band har de siste par åra turnert med et show kalt Fyll og fanteri i Bare Egil By. Han hadde et utdrag herfra også denne kvelden. Som fredsmegleren Egil Rød Egils sang til Osama bin Egil, og Smugler-Egils smuglervise (som minner litt om Postmann Pat) etter å ha hørt en sløy, dopforherligende reggae. Dette sprø universet fylt av Egil-er alltid et høydepunkt.

Bare Egil hold godt tak i publikum, og det var allsang på flere av låtene. Det var mest allsang under låtene fra plata, fordi disse var mest kjent for publikum. Det virket likevel som om publikum koste seg storveis under hele konserten. Det er bare å glede seg til Duplexfestivalen på Hulen til høsten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den musikalske festen som ingen ende ville ta

(15.06.24) Multiartisten Egil Hegerberg leker for tiden med nye (gamle) takter, og på et fullsatt Skuret, så det ut som om at publikum var strålende fornøyd med hans nye musikalske konsept. For the record: 80% av de som fylte salen hadde skjegg!


Miniøya: Bare Egils Spellemannslag

(09.06.24) Bare Egils Spellemannslag. Meritterte tradisjonsmusikere frontet av den uoffisielle norgesmesteren i barnslig. Det ligger an til en knallavslutning av Miniøyas første dag. Hør rapporten her.


Bare tull fra Ikke Bare Bare Egil

(10.06.20) Lars Lillo-Stenberg avslutter med å si at han er «veldig imponert». Mon det. For dette var virkelig bare sludder og vås, fra ende til annen.


Hurra Torpedo: World domination awaits!

(10.09.09) (Oslo/PULS): Norges kanskje mest sære band Hurra Torpedo hadde en maktdemonstrasjon av en energifest på Rockefeller i går kveld. Farbror Blå, Farbror Blå og Farbror Blå viste en gang for alle at de kanskje er verdens beste hvitevarerockeband.


Puls på trikketur med Bare Egil

(01.10.08) Sent en mandags kveld sms’er jeg Egil Hegerberg for å avtale et intervju med han. Mannen er jo plateaktuell og har en del konserter fremover, så man kan trygt si at han er i vinden for tiden. Etter bare 2 minutter får jeg svar, hvor han skriver at han vil gjerne møte meg på trikken ved Stortorget i morgen kl 19.00. Han lover meg både intervju, intimkonsert og litt sightseeing. Dette var kanskje litt mer vind enn jeg hadde forventet meg ut av en liten sms, men for all del, jeg kjører på, full gass…


"Slem kjøpmann" i fri dressur

(18.01.08) (Kristiansand/PULS): Tøysegutten Egil Hegerberg har en bråte med snurrige bandkonstellasjoner bak seg, men nå er han tilbake der det hele startet: helt alene, som Bare Egil. Bevæpnet med sylskarp humor og en akustisk gitar, er han nå på veien for å spille inn materiale til en ny liveplate.


Bare Egil Band - Ikke bare bare det...

(01.10.07) (Oslo/PULS) Det allerede legendariske Bare Egil Band avsluttet sin lille festival turnè på Rockefeller med et fyrverkeri av en konsert lørdag kveld. Med et noe skuffende oppmøte så leverte han varene likevel, og ikke minst backing-bandet Ikke Bare Bare Egil Band Band. Til alle dere som ikke var der, fortvil ikke, denne konserten kommer nemlig på DVD.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.