Vamp: Siste Stikk
Det kan låte som en klisjé, når man utroper et band til å være sin egen sjanger. I Vamps tilfeller er det uansett sant. Deres mix av stillferdig og tung folkrock er unik. Og for noen låter de skriver!
"Siste Stikk" er bandets åttende studioalbum siden de debuterte i 1993. Siden den gang har de vokst seg større og større, slik at de nå truer med å sprenge grensene for hvor store det går an å bli i Norge. De er helt der oppe nå, i toppen - sammen med Madrugada.
Noen mener de steller med visesang. På sett og vis er det vel korrekt, men Vamp er ikke mer "viser" enn eksempelvis Emmylou Harris. En viktigere likhet, kanskje: De er akkruat like gode.
De går ut av albumet med en låt som til forveksling ligner samarbeidet mellom Odd Børretzen og Lars Martin Myhre; talking blues. Før vi kommer så langt, har vi fått servert 11 sanger av aller ypperste merke. De varierer i stil og karakter, men låter Vamp tvers igjennom.
Jeg kommer til å tenke på noe Unni Wilhelmsen en gang uttalte til PULS: - Er en CD virkelig et dyrt produkt?
Hun svarte et kontant nei, og henviste til at en pizza på døra er dyrere enn et album med en times musikk. I tilfellet Vamp blir sammenligninga absurd. Hver eneste sang på "Siste Stikk" er verd et vogntog med pizza.
Del på Facebook | Del på Bluesky