Who's Who In Pop And Jazz: Who's Who In Pop And Jazz

Tilstrømminga av kvalitetsband- og artister til norsk jazz ser ut til å være uendelig og hyggelig er det. Ut fra det store intet, for min del, kommer det Kristiansands-baserte bandet med det noe spesielle navnet Who's Who In Pop And Jazz. Denne EP-smakebiten gir mersmak og mer enn antyder at det finnes uslepne juveler i bandet.


Det har av naturlige årsaker vært mye snakk om jazzlinjene i Trondheim og Oslo de seineste tiåra. Kvaliteten og kvantiteten på musikantene som har kommet ut derfra har vært intet mindre enn formidabel og mange har hevda seg med glans også på den internasjonale scena. I mer eller mindre det stille har konservatoriet i Kristiansand også etablert et meget godt alternativ og noe forteller meg at denne originale kvintetten har mye ballast derfra.

I front finner vi vokalisten og bassisten (!) Guro Moe og vokalisten Tori Wrånes. De blir utmerka assistert av Thor Kvande på tangentinstrumenter, Trygve Tambs-Lyche på trommer og Steinar Værnes på trompet. Alle de fem låtene har tre av de involverte skrevet sjøl - tre av dem har Guro Moe aleineansvaret for.

Bandet har eksistert i to år og det skinner tydelig gjennom at her er det fem gode venner som stortrives både med musikken og med hverandre. Innspillinga er for sikkerhets skyld gjort under en hyttetur for vel et år siden og jeg er ganske sikker på at alle fem pluss de tekniske vennene deres syntes det hadde vært en fin tur.

De to vokalistene, som har forbilder som nylig avdøde Monica Zetterlund og Billie Holiday, låter henholdsvis noe i skjæringspunktet mellom Norah Jones og Nina Simone, mens Guro Moe ikke direkte misliker Björk vil jeg tro. Til tross for disse referansene er begge to allerede i besittelse av sin egen stemme - bokstavelig talt. De synger med en innlevelse og sensualitet som man skulle tro man burde ha levd ganske mye lenger enn disse to sannsynligvis har gjort.

De tre instrumentalistene er hele tiden hjertelig tilstede, men på et ganske så diskret vis slik at det totale uttrykket hele tida står aller mest sentralt. Musikken er uten unntak vakker og solvarm og beveger seg som bandnavnet også forteller oss et sted i skjæringspunktene mellom pop og jazz.

Who's Who In Pop And Jazz har gitt oss et visittkort på knappe 25 minutter som gir oss indikasjoner på at vi har svært mye å glede oss til i åra som kommer kanskje både fra bandet, men også fra de fem hver for seg. Her finnes det nemlig voldsomt mye kvalitet og talent.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.