Cradle Of Filth: Gamle-Erik inntok Rockefeller

(Oslo/PULS): Dani og hans Cradle Of Filth har feilet mange ganger med å komme seg til Norge, inkludert to avlyste Quart-opptredener på rad. Lørdagens konsert beviste at festivalpublikumet ikke har gått glipp av allverden.


Cradle Of Filth / /


For et utrent øre var det 90 minuttter med samme låten på repeat. Dundrende basstrommer, en Dani som brøler ett eller annet for så å gå opp i fistel, og et keyboard så langt fremme i lydbildet at det å være gitarist var en utakknemlig oppgave.

På det visuelle plan var det et ørlite hakk litt bedre. To storskjermer gjorde nytten, og tidvis hadde to eksemplarer av forkledde djevler inntatt hver sin side av trommesettet. Videre staffasjer inkluderte en lett kledd dame som klatret opp og ned igjen av et sammenrullet teppe - og det var det.


DANI: Gikk i fistel i 90 minutter. (Foto: Odd Inge Rand)

Men for kjernefansen var dette sikkert julaften, og det var mange av dem. Hadde dette vært et kostymeparty, så hadde juryen hatt en stri kveld med å kåre en vinner. Oss andre sto i bakgrunnen å konstaterte at Dani og resten av Cradle Of Filth hadde autopiloten på og åpnet med "Gilded Cunt" for så å besøke store deler av katalogen med "Nemesis", "Gothic Romance", "Tortured Soul" før de avsluttet med "Cradle To Enslave".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.