Jim Stärk: Jim Stärk

De har levert to knallskiver allerede i "Ten Songs And Hey Hey" og "No Time Wasted", men fjorårets "Morning Song" viste at noe enda større var på gang. "Jim Stärk" innfrir alle forventninger og den selvtitulerte tredjeskiva er på alle måter komplett.


Utgivelsen markerer også første platen for trioen Jim Stärk da tangentmann Asbjørn Ribe har forlatt bandet. Men han har så visst forlatt bandet med den aller beste hilsen igjennom sin innsats i fjorårets radiohit "Morning Song".

I det store og hele er det et mer uptempo Jim Stärk vi får denne gangen, men de store rolige øyeblikkene er så absolutt til stede også. Med andre ord en bred og variert plate som baner vei mot et større publikum.

En ny dimensjon av Jim Stärk blir presentert i "I Do" igjennom vibrafonisten Rob Waring som også krydrer radiosingelen "The Word That Makes You Sing" til det ytterst smakfulle. Sistnevnte låt er en smittsom, feelgood og mektig bra låt som nok kommer til å bli nynnet på helt frem til sommeren.

Andre låter som er verdt å nevne er den fantastisk flotte "Don't Stop" med deilig strykeorkester signert Chamber Orchestra Far Musica. Videre er andre hjelpere med på å lage fest med sine blåseinstrumenter i "Morning Song" og ett av albumets mange høydepunkter "How To Get Around". Sistnevnte og "Do It Right" er soleklare singlekandidater av det oppegående slaget, og Einar Stokke Fadnes scorer stort ved å skru opp tempoet litt.

Tangentene savnes ikke stort, selv om Asbjørn Ribe har satt sitt preg på bandets to første utgivelser. Når også Fadnes gir tangentene så mye liv som han gjør i "Going Down That Lonely Road" også så er det ingen fare. Det skulle forundre meg mye om ikke Jim Stärk står på podiet i Oslo Spektrum og mottar Spelemannspris for denne praktplaten, forhåpentligvis etter et år med mye spillejobber og en god dose oppmerksomhet fra utlandet også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.