Jim Stärk: Jim Stärk

De har levert to knallskiver allerede i "Ten Songs And Hey Hey" og "No Time Wasted", men fjorårets "Morning Song" viste at noe enda større var på gang. "Jim Stärk" innfrir alle forventninger og den selvtitulerte tredjeskiva er på alle måter komplett.


Utgivelsen markerer også første platen for trioen Jim Stärk da tangentmann Asbjørn Ribe har forlatt bandet. Men han har så visst forlatt bandet med den aller beste hilsen igjennom sin innsats i fjorårets radiohit "Morning Song".

I det store og hele er det et mer uptempo Jim Stärk vi får denne gangen, men de store rolige øyeblikkene er så absolutt til stede også. Med andre ord en bred og variert plate som baner vei mot et større publikum.

En ny dimensjon av Jim Stärk blir presentert i "I Do" igjennom vibrafonisten Rob Waring som også krydrer radiosingelen "The Word That Makes You Sing" til det ytterst smakfulle. Sistnevnte låt er en smittsom, feelgood og mektig bra låt som nok kommer til å bli nynnet på helt frem til sommeren.

Andre låter som er verdt å nevne er den fantastisk flotte "Don't Stop" med deilig strykeorkester signert Chamber Orchestra Far Musica. Videre er andre hjelpere med på å lage fest med sine blåseinstrumenter i "Morning Song" og ett av albumets mange høydepunkter "How To Get Around". Sistnevnte og "Do It Right" er soleklare singlekandidater av det oppegående slaget, og Einar Stokke Fadnes scorer stort ved å skru opp tempoet litt.

Tangentene savnes ikke stort, selv om Asbjørn Ribe har satt sitt preg på bandets to første utgivelser. Når også Fadnes gir tangentene så mye liv som han gjør i "Going Down That Lonely Road" også så er det ingen fare. Det skulle forundre meg mye om ikke Jim Stärk står på podiet i Oslo Spektrum og mottar Spelemannspris for denne praktplaten, forhåpentligvis etter et år med mye spillejobber og en god dose oppmerksomhet fra utlandet også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.


CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

(16.02.26) Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Solgløtt fra Marte Eberson

(15.02.26) Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.