Morthana: Morthana

Bak bandnavnet og albumtittelen Morthana befinner det seg en ny og spennende konstruksjon. Fra downtownscena i New York får vi møte altsaksofonisten og bassklarinettisten Andrew D'Angelo og fra Stavanger gitaristen Anders Hana og trommeslageren Morten J. Olsen. Sammen har de lagt ut på ei reise ingen andre har vært på før.


De som kjente sin besøkelsestid fikk med seg Andrew D'Angelo i Molde for noen få år siden med Matt Wilson Quartet. Det tok ikke mange takter å skjønne at vi hadde med en herre å gjøre som hadde mye på hjertet og en hel sinnsyk energi å bringe det til torgs med.

Om det var der den unge og særdeles ekspressive Stavanger-gitaristen Anders Hana oppdaga D'Angelo vites ikke, men møtet mellom de to "måtte" nesten skje - musikken på "Morthana" forteller oss om to sjelsfrender som utfordrer hverandre og tar hverandre med til uante steder.

Trommeslager Morten J. Olsen, som er aktiv på frijazzscena i Amsterdam, lever også et annet musikalsk liv sammen med Thomas Dybdahl. Tilsammen er Morthana altså en spesiell sammensmelting av personligheter og kilder - Stavanger møter Amsterdam møter New York og uttrykket har blitt rått, tøft og til tider ganske rocka frijazz.

Det er en enorm intensitet og vilje på disse fem spora som varer i vel 35 minutter og som har sprunget ut av en totalt fri tilnærmingsmåte, hvis jeg har skjønt det rett. Likevel er alle tre i stand til å ta musikken helt ned - de dynamiske virkemidlene er i bruk hele veien og er viktige for det spesielle og personlige lydbildet.

Sjøl om dette for all del er frijazz, så er det ofte en klar struktur og retning i det som skjer. Det er tydelig at spesielt Olsen har rockebakgrunn noe som gir det rytmiske et ganske så spesielt og annerledes fundamentet - sammenlikna med nesten hvem som helst av frijazztrommeslagere verden rundt.

Morthana er et annerledes frijazzkollektiv. De tre herrene har funnet fram til hverandre og seg sjøl - et tøft uttrykk som minner om et usedvanlig stort og fagerikt abstrakt maleri.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Når du ikke trenger enda en ny låt

(11.08.26) Det er vanskelig å høre Machine Dream uten at tankene før eller siden går til «Blade Runner». Ikke fordi norske Tomas Nerbø Smågesjø forsøker å gjenskape Vangelis, men fordi musikken befinner seg i det samme grenselandet mellom teknologi, melankoli og forestilte framtider. Dette er elektronisk musikk som først og fremst vil skape bilder.


Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


William Orbit (1956-2026)

(08.08.26) William Orbit er død, 69 år gammel. En av de store lydarkitektene innen moderne pop og elektronisk musikk har gått bort etter en bemerkelsesverdig karriere som strakte seg over fire tiår.


Ei avhengighetsdannende skive

(07.08.26) Låtene blir vrengt, de er florlette fordi gardinene er utslitte og ikke lenger skjuler brutaliten som skjer i filmen.


Finn roen med Shearwater

(06.08.26) Musikkk for den kresne elsker av kammer-indie pop/rock.


Visst er hun spennende, Charli xcx!

(05.08.26) "Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være.