John Fogerty: Deja Vu All Over Again

Stilmessig har John Fogerty stått stille siden hans tid som frontfigur i rockemonsteret Creedence Clearwater Revival. Det settes høye krav når en mann med så mye kvalitetsfull rockbakgrunn slipper nytt materiale, noe som gjør det vanskelig ikke å bli skuffet.


Ikke siden ”Blue Moon Swamp” i 1997 har Fogerty levert nytt studiomateriale, men det er lite som tyder på at de siste sju årene har vært konsentrert rundt låtskriving. ”Deja Vu All Over Again” mangler nemlig en god del for å dokumentere mannens potensiale.

Noen av varemerkene til den legendariske låtskriveren er den skitne vokalproduksjonen over rufsete gitarkanter. Her låter det alt for snilt og finprodusert. Råheten fra Creedence-perioden er byttet ut med en langt mindre tiltrekkende pop-lyd.

Åpningen, i form av platas tittelspor, legger lista på et akseptabelt nivå. Med politisk innhold og velkjente Creedence-vendinger, er dette et fint eksempel på hvordan Fogerty anno 2004 burde låte. I alle fall hvis en ser bort fra den sterile produksjonen.

Det fortsetter med den puslete ”Sugar-Sugar”, som blir glemt nærmest før dens spilletid er over. Det mest overraskende sporet på albumet er helt klart ”She’s Got Baggage”. Dette er lyden av Fogertys soundtrack til en amerikansk teen-movie. Låten er dessverre ikke like sterk som den er uforutsett, men plasserer seg likevel greit over gjennomsnittet.

Via den trivelige, om enn noe masete countrylåten ”Honey Do”, møter vi Mark Knoplers forførende gitarlyder i ”Nobody’s Here Anymore”. Låten er sammen med åpningssporet albumets høydepunkt, og er absolutt verdig den gamle heltens signatur - selv om det skal sies at det i stor grad er Knoplers gitar som leder an.

”I Will Walk With You” er like simpelt oppbygd som en gammel Cash-klassiker. Selv om den er veldig umiddelbar, har ikke Fogerty muligheten til å supplere enkle perler med en like karismatisk vokal som sin avdøde kollega.

Det er dessverre alt for få av låtene på ”Deja Vu All Over Again” som holder gammel Fogerty-standard. Alt i alt et greit album, verken mer eller mindre. Det er i og for seg en stor skuffelse - siden vi snakker om John Fogerty.


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Fogerty til Ålesund

(15.03.23) Sjefen for legendariske Creedence Clearwater Revival kommer til Ålesund i sommer. 3. juni spiller John Fogerty i Sparebanken Møre Arena.


John Fogerty: Revival

(01.11.07) Han serverer fortsatt mat til Creedence-fansen. For alle oss som tålte akkurat det bandet i ytterst beskjedne doser, blir dette overdose. Men stopp en hal: Her fins godbiter.


John Fogerty: En sprek legende

(08.03.05) (Oslo/PULS): 59 år gamle John Fogerty imponerte de aller fleste ved å rocke på i 2 timer med 30 låter på repertoaret i Oslo Spektrum mandag kveld. La det være klart: Å bli eldre er ingenting å grue seg for.


Creedence Clearwater Revival: Platinum (dbl-CD)

(22.08.01) Ikke mange band har definert den nakne essensen i rock'n'roll på samme måte som Creedence Clearwater Revival. Travelin' Band var den første Creedence-låta undertegnede hørte. Det var i 1970 og jeg var 13 år gammel. For første gang la jeg merke til de forskjellige instrumentene på en plate og den gjorde at jeg begynte å lytte til musikk på en ny måte. Jeg har i alle år siden med jevne mellomrom spilt de gamle LP-ene og Creedence musikk har tålt tiden godt.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.