Infidels: Open Channel ep

Infidels høres ut som en smeltedigel av indierockens utviklingen de siste 15 årene. Det er mange gode referanser som kunne blitt ramset opp her, men det viktigste er at Infidels makter å låte som et band med et eget uttrykk.


Infidels er et, enn så lenge iallfall, undergrunnsband, men de spiller tilgjengelg og direkte rock med relativt gode melodier og kommersiell slagkraft. Instrumentene maler og drar melodiene fremover, mens vokalen flyter godt på resten av lydbildet.

"Open Channel" inneholder fem låter, og de to første er de klart beste. Førstelåten "Eye Carousel" er umiddelbar og catchy, og på denne og den neste sangen, er vokalen på sitt beste. Her har Infidels nok kraft, kvalitet og kløkt til å kunne danke ut det meste av det som spilles av såkalt alternativ rock på kommersiell radio og tv.

Det som imponerer mest med Infidels er at det er mulig å høre mye moderne rockehistorie i bandet, uten at det på noen som helst måte høres umoderne eller billig ut. Det virker som om bandet har jobbet hardt med å skape noe som er dem.

Det som trekker inntrykket ned, er at vokalen mangler den snerten resten av bandet har - dette gjelder for de tre siste låtene. Det gjør at de siste sangene ikke når helt opp til de to første.

Follobandet Infidels er et ungt band som kan sitte på noe veldig bra. Foreløpig er det uslepent og lovende, men dette er et band som helt sikkert kan bygge seg opp et trofast publikum etter hvert. Vi er underernært på rock av denne typen her hjemme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Infidels Forever: Like A Thief In The Night

(13.07.05) Infidels har blitt til Infidels Forever siden sist. De har også funnet frem til et uttrykk som passer dem godt. "Like A Thief In The Night" er en tidvis veldig god debutskive.


Skamgod rockekveld på Mono

(31.10.02) (Oslo/PULS): Norske Infidels spilte sin andre konsert i karrieren onsdag kveld, da de varmet opp for GoGoGo Airheart på Mono. De imponerte med et sylskarpt sett, men kan vanskelig måle seg med den fantastiske timen vi hadde i selskap med amerikanerne i GGGAH, som viste seg å være et formidabelt liveband.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.