Gary Louris: - Dritt lei av Jayhawks!
Det er tre timer til The Jayhawks inntar scenen på Rockefeller når PULS får sjokkmeldingen: - Etter påske tar vi en pause og konsentrerer oss om egne prosjekter. Og kanskje kommer vi aldri tilbake, sier Gary Louris.
Vi sitter med haka langt nedpå brystet og stotrer frem våre beklagelser. Sjefen sjøl virker urovekkende tilfreds med beslutningen om å legge lokk på livsverket sitt.
- Vi har holdt på i mange år nå, og levd livene våre gjennom bandet. Jeg ønsker å kunne konsentrere meg mer om familien min, om å produsere andres plater, og å drive med andre prosjekter. Akkurat nå er jeg dritt lei Jayhawks.
Det er imidlertid ikke publikum, som aldri har vært større og mer dedikerte enn etter fjorårets "Rainy Day Music".
Gary Louris smiler skjevt, og forsikrer oss om at det kommer en trøsteplate til fansen; The Jayhawks har samlet de beste øyeblikkene fra turnèen sin på en dobbelt live-plate som skal lanseres til høsten.
Men så er det altså slutt for verdens beste alt-countryband - hvis da ikke Gary Louris bare skifter beite og trekker Rainy-strikken videre med et annet navn. Puster liv i supergruppa Golden Smog for eksempel?
- Jo, det er så definitivt noe jeg personlig kunne tenke meg å gjøre, det er egentlig helt opp til hva Jeff Tweedy (Wilco, red anm) ønsker. Resten av oss er nok ganske up for it, men Jeff bruker all tida si på Wilco. Men, du skal ikke se helt bort ifra at det skjer noe.
På de tidligere platene til The Jayhawks var det samarbeidet og harmoniene mellom Gary og makker Mark Olson som fikk mest oppmerksomhet. Sammen lagde de en drøss av klassiker-melodier, som skaffet dem status som alt-countryens svar på Lennon/McCartney. Etter Tomorrow The Green Grass (1995) valgte drømmeduoen å skille sine veier. Louris ble i Jayhawks, mens Olsen startet et samarbeid med bandet Creekdippers.
Har du fortsatt kontakt med Olson?
- Ja, vi har vel ikke vært mest på talefot i løpet av årene som har gått etter bruddet, men nå i det siste har vi begynt å snakke sammen igjen på en ordentlig måte. Det hadde vært gøy å gjøre noe sammen med Mark igjen, men vi får se.
Hvis The Jayhawks hadde vært et band bestående av unge mennesker, kunne dere fremdeles spilt den musikken dere gjør nå?
- Jeg tror du har rett i at man nok bør ha en del års erfaring før man kan begynne å kaste seg ut i dette vi kaller alt-country, og samtidig gjøre det godt og selge skiver. Autoritet er veldig viktig, og vi føler vel at The Jayhawks i mange år har hatt såpass tyngde innen miljøet at vi har kunnet slippe å tenke for mye på ting som salgstall og fornyelse.
Mange av de som kjøper Jayhawks-skiver er de samme folka som også kjøper musikken til Ryan Adams. Ser du mange likhetstrekk i musikken deres?
- Jeg liker Ryan Adams. Han lager fet musikk, men jeg ville ikke vært kompisen hans, for å si det sånn. Han er den typen som i det ene øyeblikk roser deg opp i skyene for musikken din, for så i neste øyeblikk å utbasunere noe helt annet. Men jeg liker musikken. Tilogmed Rock`n Roll syntes jeg er en bra plate. Og jeg ser også at det er en rød tråd mellom hans musikk og vår. Vi tilhører samme musikalske familie.
Senere denne kvelden leverer Jayhawks en ny glitrende konsert på Rockefeller, og det var mest sannsynlig den siste gangen dette flotte bandet stod samlet på en norsk scene.
Del på Facebook | Del på Bluesky