"Blodspor": Hvilken krimroman!

Om dette er den beste kriminalromanen jeg noengang har lest? By far!


Michael Connelly har tidligere skrevet seks romaner med LA-krimbetjenten Harry Bosch i hovedrollen. En serie skjendige tidragelser har medført at de har gått undertegnede forbi, en tingenes tilstand som ikke skal vare lenger enn til første og beste ferie.

Nå handler det om Terry McCaleb, ex-agent i FBI. Han er ute av tjeneste – sannsynligvis for godt – fordi han har fått seg nytt hjerte. Tjenesten ble nok muligens litt for morsom, som han sier. Han har bestemt seg for å samle krefter ombord i båt; ”The Following Sea” er blitt hans eie, og han har finni seg en plass i San Pedros havnebasseng.

Hun dukker opp allerede på første side. Søstera er drept. Skutt i en butikk, tislynelatende fordi hun ved en tilfeldighet kom i mellom morderen og mordofferet – butikkeieren. Men var det sånn?

McCaleb nekter å ha noe med saken å gjøre. Han rekreerer. Punktum. Men hvem var hans hjertedonor...? Og hvorfor forsvinner mystiske småting fra ofrene?

McCaleb griper fatt i saken. Først motvillig, etter hvert veldig med vilje. Det indre liv i FBI males ikke akkurat med pen penn, men sånn er det jo. En kriminalbetjent ute av tjeneste har lov å si det meste. Men en og annen venn i Firmaet har han jo, noen som skylder en tidligere kompanjong en tjeneste. McCaleb får tak i de papirene han trenger, og jeg røper vel ikke for mye om jeg avslører at han utvikler et intimt forhold til sin oppdragsgiver?

En ”kodemorder”, avhør under hypnose, innbrudd i sjukevesenets hemmeligste databank, alt mens gnistrende karakterskildringer løper sidelangs. ”Blodspor” har alt man kan begjære av en krimroman, og det virker utrolig nok ikke patetisk når McCaleb og hans utkårede i sluttscenen legger San Pedro-havna bak seg...

Historien skal filmes, med Clint Eastwood som Terry McCaleb – og Sandra Bullock, kanskje? Noe sånt, en big shot, i hvert fall. For dette kommer til å bli grenseløst spennende på lerrett. Og selvfølgelig; første del i en serie. Jeg har nemlig svært vondt for å tro at denne mannen kan komme til å skrive seg bort.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Michael Connelly: Fritt Fall

(26.06.01) Han har gitt oss Harry Bosch og Terry McCaleb. Her kommer Cassie Black susende - nær sagt i en cadillac. Michael Connelly spyr ut krimromaner raskere enn noen touch-befaren sekretær ville greid å taste dem inn. Og de er vanvittig bra, alle sammen!


Michael Connelly: Angels Flight

(08.08.00) Michael Connelly; den cooleste krimforfatteren av dem alle. Ved forrige møte introduserte han oss for den pensjonerte etterforskeren Terry McCaleb. Her er han med sjuende roman med den ytterst likandes Harry Bosch i hovedrollen. Om det er spennende? Oboy... Connelly skriver bare nifst bra!


Av en nerd, for nerder - og for veldig mange andre!

(13.10.25) Er du en sånn som er interessert i listeplasseringer i pop-musikken? Her har du ei bok som stiller i helt egen klasse og kategori: Bård Oses «Listelangs» er en soleklar #1!


Death Metal til du dør!

(08.10.25) André Nautøy skriver at han innimellom har følt seg som Ivar Metal Aasen, altså i familie med eventyrsamleren. Det kan trygt sies å være årets metal understatement!


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.