Vangelis Katsoulis: Silent Voyage

Musikk kan også være helt gresk. Det har bl.a. Arild Andersen og Bendik Hofseth fått erfare. De har fått gleden av å være med på ei vakker, stille reise sammen med den greske komponisten og tangentinstrumentalisten Vangelis Katsoulis. Heldigvis har denne reisa også ført musikken til våre strender.


Helt siden 1996 har bassgiganten Arild Andersen samarbeida med greske musikanter. I utgangspunktet var det Vangelis Katsoulis som inviterte Andersen og den tyske trompeteren Markus Stockhausen til forskjellige slags samarbeid. Det skulle føre til at de returnerte tre ganger, og bl.a. spilte inn CD-en "Through The Dark". Et annet resultat av disse greske visittene er trioen Andersen har etablert sammen med pianisten Vassilis Tsabropoulos og den engelske trommeslageren John Marshall, og som har ført til ECM-utgivelsen "Achirana" i 2000.

Katsoulis er en komponist og tangentbehandler som henter inspirasjon fra alle mulige slags kilder. Jovisst er dette jazz, men musikalsk avantgardisme, minimalisme, samtidsmusikk, gresk folkemusikk og rock finner vi også spor av her. Overbygninga til denne, bokstavelig talt, musikalske reisa er at det skal være vakkert og tankevekkende å være med på den, og det er det fra avreise til ankomst.

Tegninga av seilbåten som preger omslaget, og som Katsoulis fant i ei bok i 1998, har blitt både et symbol og en inspirasjon for hvor Katsoulis ville med denne musikken. Høyst sannsynlig er tegninga laget av komponistens far eller bestefar og symboliserer den stille, ensomme reisa på leiting etter sin egen kjerne - de spennende livspassasjene vi alle mer eller mindre må gå gjennom aleine.

Sammen med seg på denne uhyre melodiske utflukten har Katsoulis en kjernetropp bestående av Andersen og Hofseth - hvorfor spiller denne glimrende saksofonisten så lite som han gjør? Synd og skam er det! - grekeren Takis Farazis på piano, italieneren Paolo Fresu på trompet og flügelhorn, Tanya Nikoloudi på vokal, og Paul Wertico (med fartstid fra Pat Metheny Group fra 1983 til 2001) på trommer og perkusjon. Dessuten dukker flere greske pianister, gitarister og perkusjonister opp på noen av spora.

Til tross for at musikken er skrevet mellom 1995 og 2001 virker det som om dette er et helhetlig verk. Det er en stemning og en rød tråd gjennom hele "suiten" som bare blir sterkere og sterkere for hver gang - og det er veldig hyggelig å kunne melde at våre representanter, Andersen og Hofseth, på hvert sitt vis så absolutt bidrar til det fremragende sluttresultatet.

Det er sjelden det dukker opp musikk fra denne delen av verden. Desto hyggeligere er det sjølsagt at når det først skjer, så er det veldig bra det som kommer ut - og det gjør heller ingen verdens ting at kongerikets utsendte har satt sine spor også her.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vangelis Katsoulis: An Unbearably Short Glance

(03.10.05) De mest oppmerksomme fikk seg en veldig hyggelig musikalsk overraskelse for tre år siden med grekeren Vangelis Katsoulis' nydelige reise "Silent Voyage". Ombord den gangen, og nå, var både Arild Andersen og Bendik Hofseth og de to representerer rødt, hvitt og blått på et framifrå vis. De som er ute etter vakker musikk som kan varme når høststormene setter inn, trenger ikke leite lenger.


Entertaineren Stig Brenner

(17.08.26) Stig Brenner er rett og slett en himla dyktig entertainer som kan trollbinde publikum uansett hva slags musikalske preferanser de har, tror jeg.


Pulserende og mørkt fra Nick Cave

(17.08.26) Det låter mektig, suggererende og direkte farlig når Nick Cave og bandet hans inntar festivalområdets største scene. Den lange, tynne australieren – som alltid velkledd i sort, tettsittende dress – inntar Tøyenparken-scenen og går umiddelbart i gang med å erklære «Get ready for love! Praise Him!» – og vi skjønner med én gang at selv om det bare er torsdag, er vi vitne til hele den fire dager lange musikkfestivalens største entertainer.


Underworld har såvisst ikke gått ut på dato

(16.08.26) På Øyafestival-dagen for kvinnelige bekjennelser av ulike slag, avrundet vi kvelden med Trainspotting-minner og gamle menn som skrek om øl, heftig lysshow og dans. Det var mega selv om det også innebar at vi misset en Dagny visstnok i toppslag i Amfiet. Dette var dagen hvor Hayeminol endelig fikk et stort publikum og Girl Group viste feministisk kraft der Iceage slet litt med å få frem sitt ypperste.


Avant garde og jazzrock i skjønn forening

(16.08.26) Brian Blade gjorde tre konserter under årets festival. Dette skulle bli hans mest eksperimentelle, tidvis i avdelinga avant garde.


Robert Smith & Co er fortsatt på ballen

(16.08.26) The Cure leverte en glimrende konsert med Robert Smith i storform som trekkplaster på første dag på Øyafestivalen.


Clipse og Tomora til topps fredag

(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.