Vangelis Katsoulis: Silent Voyage

Musikk kan også være helt gresk. Det har bl.a. Arild Andersen og Bendik Hofseth fått erfare. De har fått gleden av å være med på ei vakker, stille reise sammen med den greske komponisten og tangentinstrumentalisten Vangelis Katsoulis. Heldigvis har denne reisa også ført musikken til våre strender.


Helt siden 1996 har bassgiganten Arild Andersen samarbeida med greske musikanter. I utgangspunktet var det Vangelis Katsoulis som inviterte Andersen og den tyske trompeteren Markus Stockhausen til forskjellige slags samarbeid. Det skulle føre til at de returnerte tre ganger, og bl.a. spilte inn CD-en "Through The Dark". Et annet resultat av disse greske visittene er trioen Andersen har etablert sammen med pianisten Vassilis Tsabropoulos og den engelske trommeslageren John Marshall, og som har ført til ECM-utgivelsen "Achirana" i 2000.

Katsoulis er en komponist og tangentbehandler som henter inspirasjon fra alle mulige slags kilder. Jovisst er dette jazz, men musikalsk avantgardisme, minimalisme, samtidsmusikk, gresk folkemusikk og rock finner vi også spor av her. Overbygninga til denne, bokstavelig talt, musikalske reisa er at det skal være vakkert og tankevekkende å være med på den, og det er det fra avreise til ankomst.

Tegninga av seilbåten som preger omslaget, og som Katsoulis fant i ei bok i 1998, har blitt både et symbol og en inspirasjon for hvor Katsoulis ville med denne musikken. Høyst sannsynlig er tegninga laget av komponistens far eller bestefar og symboliserer den stille, ensomme reisa på leiting etter sin egen kjerne - de spennende livspassasjene vi alle mer eller mindre må gå gjennom aleine.

Sammen med seg på denne uhyre melodiske utflukten har Katsoulis en kjernetropp bestående av Andersen og Hofseth - hvorfor spiller denne glimrende saksofonisten så lite som han gjør? Synd og skam er det! - grekeren Takis Farazis på piano, italieneren Paolo Fresu på trompet og flügelhorn, Tanya Nikoloudi på vokal, og Paul Wertico (med fartstid fra Pat Metheny Group fra 1983 til 2001) på trommer og perkusjon. Dessuten dukker flere greske pianister, gitarister og perkusjonister opp på noen av spora.

Til tross for at musikken er skrevet mellom 1995 og 2001 virker det som om dette er et helhetlig verk. Det er en stemning og en rød tråd gjennom hele "suiten" som bare blir sterkere og sterkere for hver gang - og det er veldig hyggelig å kunne melde at våre representanter, Andersen og Hofseth, på hvert sitt vis så absolutt bidrar til det fremragende sluttresultatet.

Det er sjelden det dukker opp musikk fra denne delen av verden. Desto hyggeligere er det sjølsagt at når det først skjer, så er det veldig bra det som kommer ut - og det gjør heller ingen verdens ting at kongerikets utsendte har satt sine spor også her.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vangelis Katsoulis: An Unbearably Short Glance

(03.10.05) De mest oppmerksomme fikk seg en veldig hyggelig musikalsk overraskelse for tre år siden med grekeren Vangelis Katsoulis' nydelige reise "Silent Voyage". Ombord den gangen, og nå, var både Arild Andersen og Bendik Hofseth og de to representerer rødt, hvitt og blått på et framifrå vis. De som er ute etter vakker musikk som kan varme når høststormene setter inn, trenger ikke leite lenger.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.