Marilyn Mazur: All The Birds

De siste par tiåra har med all ønskelig tydelighet fortalt oss at Marilyn Mazur tilhører det ypperste tetsjiktet når det gjelder perkusjonister. Med denne dobbelt-CDen får vi all den bekreftelse vi måtte ønske for den påstanden. Dessuten er det sjølsagt hyggelig for oss her fra steinrøysa at nordmenn nok en gang spiller en nøkkelrolle i Mazurs musikalske liv.


Den som var tilstede under Miles Davis' konsert i Molde i 1985 og som har glemt at mesteren vinket Marilyn Mazur opp på scena, må være både døv og blind. Den danske perkusjonisten hadde allerede imponert Davis ved tidligere anledninger, men det vil ikke forundre meg om dette utrolige møtet i Molde var avgjørende for at Mazur i en periode blei fast medlem av Davis' band.

Seinere har Mazur tilbragt en årrekke sammen med Jan Garbarek - et samarbeid som fortsatt lever i aller beste velgående. Likevel har Mazur også hatt tid og overskudd til å drive med egne prosjekter, bl.a. bandet Future Song. En rekke nordmenn har vært innom dette bandet, bl.a. Jon Balke og Nils Petter Molvær, og den dag i dag spiller trommeslager Audun Kleive og gitarist Eivind Aarset svært så sentrale roller i dette musikalske laboratoriet.

Bakgrunnen for denne dobbelt-CDen er at Marilyn Mazur i fjor blei tildelt den svært prestisjetunge danske jazzprisen JAZZPAR, faktisk som den aller første danske siden prisen blei innstifta i 1990. Som en del av "takk for prisen" må vinneren spille en times konsert med sin egen musikk. I tilfellet Mazur blei resultatet en hel konsert, fordi Mazurs mangfold rett og slett ikke lot seg begrense til én time.

Musikken vi blir møtt med er spilt inn live på fire forskjellige konserter, samt ett spor i studio. Vi får i Future Song møte, i tillegg til nordmennene, Klavs Hovman på elbass, Aina Kemanis på vokal, Elvira Plenar på tangentinstrumenter, Hans Ulrik på saksofoner, klarinetter og fløyte samt sjefen på perkusjon og stemme. Dette er et ensemble ulikt alt annet du har hørt, og Mazur har skrevet musikk for det som inneholder et uendelig antall nyanser og retninger. Fuglen som symbol passer egentlig utmerket: Her har vi frihet, glede og smerte - det meste. Vi finner alt fra afrikanske balafoner, via heftig elektronikk til reine stemmer og vi finner alt fra minimalisme til en enorm energi-utladning - det meste. Én fellesnevner for denne musikken er en vanvittig livsbejaenhet.

Vi får også møte Mazur sammen med bandet Percussion Paradise som består av fire kvinner: Lisbeth Diers, Benita Haastrup, Birgit Løkke samt Mazur. Kan noen være så snille å få besørga denne kvartetten på ei norsk scene snarest mulig! Med sitt arsenal av perkusjonsinstrumenter, samt sine stemmer, skaper de fire nok et unikt musikalsk univers i regi av Mazur.

Når så Mazur har invitert med seg ytterlige gjester som Josefine Cronholm på vokal, Anders Jormin på bass, Fredrik Lundin på saksofoner, fløyter og elektronikk samt Palle Mikkelborg på trompet, så trenger man ikke være så forbanna innvidd for å skjønne at dette må bli et musikalsk festmåltid av de ytterst sjeldne.

Det kommer forsåvidt ikke som noen stor overraskelse at Marilyn Mazur er et musikalsk oppkomme av en annen verden, ei heller at mangfoldet er vanvittig stort. Likevel kommer disse refleksjonene og disse eventyrene som en voldsom og endelig bekreftelse på hvem hun virkelig er og på hvor mye hun virkelig er.

Marilyn Mazur er intet mindre enn en musikant, komponist, idémaker og bandleder av verdensklasse. Unn deg ei reise eller ti sammen med henne - du vil aldri angre!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Marilyn Mazurs ur-jazz

(14.07.08) Stilig. På grensa til det naturstridig stilige – slik at det nærmest virker befriende, når sjenerende spraking griper forstyrrende inn i en av Nils Petter Molværs introduksjoner. Noen vil kalle det world music. Jeg velger uttrykket ur-jazz. Om jazz hovedsaklig handler om improvisasjon – ja, så er det dette som er jazz.


Kirsten Bråten Berg/Marilyn Mazur/Lena Willemark: Stemmenes Skygge

(18.03.05) De som fikk med seg konserten med norske Kirsten Bråten Berg, danske Marilyn Mazur og svenske Lena Willemark sammen med to dansere under Molde Jazz i 2000, kommer neppe til å glemme det. Tre av de flotteste ”stemmene” i skandinavisk tradisjonsmusikk og improvisert musikk hadde funnet sammen og med et repertoar basert på nordiske middelalderballader skapte de et totalt unikt lydunivers. Nå har de tre store vært i studio og du verden hvilken bekreftelse vi får med ”Stemmenes Skygge”.


Marilyn Mazur's Future Song: Daylight Stories

(25.10.04) Det danske perkusjonsfantomet Marilyn Mazur nærmer seg 50 med stormskritt. Det hindrer henne ikke på noen måte i å skape et fyrverkeri av musikalske farger og stemninger. Norske samarbeidspartnere har alltid stått høyt på lista til Mazur og Audun Kleive og Eivind Aarset gjør absolutt sitt til at denne utgava av Future Song er blant noe av det aller hippeste Mazur har bragt til torgs.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.