Nymark Collective: Contemporary Tradition

Da Nymark Collectives CD-debut, "First Meeting", blei lansert i 2000, skjønte de med åpne ører at kongeriket var berika med et band med et musikalsk budskap ganske så utenom det vanlige. Oppfølgeren, "Contemporary Tradition", er en meget solid bekreftelse på hva denne kvartetten tror på og viderefører - jazzmusikk med kraftige røtter langt, langt tilbake, men likevel med blikket retta langt framover.


Kåre Nymark jr. er kjent for de fleste gjennom sitt stilsikre trompetspill med Ytre Suløens Jass-ensemble, og nok en gang har den lille bygda LangevågSunnmøre frambrakt en glitrende solist. I forhold til folketall Langevåg ha fostra flest stjernetrompetere på jord. Vi snakker nemlig om bygda som også Jan Magne Førde og Jarle Førde i Brazz Brothers og Nils Petter Molvær kaller hjembygda si! Hvorfor det har blitt slik? Det kunne ha vært interessant å se nærmere på, men egner seg nok bedre i et annet forum enn dette.

Nymark jr. har i tillegg til å jobbe mye med Suløen de seineste åra også studert ved Musikkhøgskolen i Oslo. Jeg føler meg overbevist om at han bl.a. har benytta tida der til å suge til seg impulser fra en rekke sjangre og uttrykk, samtidig som han har knytta nære og gode bånd til jevnaldringer med liknende tilbøyligheter.

Kvartetten er uforandra fra debuten: Mats Eilertsen på bass, Kenneth Ekornes på trommer og Tord Gustavsen på piano. Dette er unge herrer som likevel har bøttevis med erfaring i ymse moderne uttrykk, det være seg jazz eller tilliggende herligheter: Mari Boine Band, Trio de Janeiro, Dingobats, Håkon Kornstad Trio, Bobo Stenson, Funky Butt, aire & angels og Silje Nergaard Band er noen av referansene til disse herrene. De har tatt med seg impulser fra det aller meste til dette kollektivet og laga et brygg som de er helt aleine om i alle fall her hjemme - og langt utenfor våre grenser også, vil jeg tro.

Tittelen "Contemporary Tradition" forteller egentlig det aller meste om hva musikken vi blir servert inneholder. I tillegg til å ta vare på og ære jazztradisjonen, spesielt den som stammer fra New Orleans, har komponistene Gustavsen og Nymark jr. satt det hele inn i ei samtidsramme som gjør at musikken på alle vis har stempel anno 2002. I denne musikken, som opprinnelig blei skrevet som bestillingsverk til fjorårets Oslo Jazz Festival, finner vi spor fra afro-karibisk musikk, fra funky hardbop a la Horace Silver, og fra gospel. Fra tid til annen hører vi også tonespor fra den nordiske, stemningsfulle måten å skape improvisasjonsmusikk på.

Her settes altså impulser fra ymse epoker og kontinenter sammen til et stemningsfullt og originalt hele. Både kollektivt og individuelt har de fire usedvanlig mye å fare med, og aller hyggeligst er det kanskje at Nymark Collective har tatt på seg "jobben" med å gå sine egne veier for å ta vare på en viktig tradisjon og - ikke minst - føre den videre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


Da jazzen kom til Berget

(04.07.02) (Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


Nymark Collective: First Meeting

(22.08.00) Kåre Nymark jr. - en av Langevågens aller beste trompetere, til daglig kjent fra Ytre Suløens Jass-Ensemble - har tatt på seg oppgava å sette den tradisjonelle New Orleans-musikken og tilliggende herligheter inn i mer moderne rammer, og lykkes framifrå med det.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.